Operaen – hurra for den gyntske ætt!

I kveld kommer sjebnetimen for Den Norske Operas.

Da avgjør Stortinget om det blir bygget ny opera – og hvor den i så fall skal ligge.

Dette i en sak som det bare for få måneder siden hersket 75% enighet om på så å si alle punkter i Stortinget.

Når det ikke har gått slik, må vi bare beklage. Det gjenstår bare å notere at kulturens kår er trange i Norge. Ikke når det gjelder penger, men forståelse.

Vi har opplevd en debatt full av lidenskaper. Men det har vært helt andre ting enn operakunstens, sangens og kulturens ve og vel som har stått på dagsordenen.

Slikt er forstemmende for en nasjon som med sine 93 år som selvstendig nasjon viser at den ennå ikke har nådd moden alder.

Egeninteresser, politisk hestehandel og taktikkeri og sirkus i nasjonalforsamlingen er det inntrykket som står igjen. Støyen er alt. Innholdet intet. Operaens behov for eget hus og scene – og nasjonens behov for en sentral operainstitusjon – har druknet i rabalderet. 

Mest bittert av alt er det at publikum og kulturen selv med sine faglige organer ikke blir hørt.

Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson mislyktes i å skrive den store norske nasjonaloperaen om Olav Trygvason.

I stedet fikk vi fusentasten og skrønemakeren Peer Gynt.

125 år etter ser våre politikere ut til å ha skuslet fra seg muligheten til å skaffe nasjonen et tidsmessig bygg for operakunsten.

Vi har bare ett å si: hurra for den gyntske ætt!