
Oslo-filharmonien spilt for en full Albert Hall i London i helga. Over seks tusen tilskuere var begeistret over hva de fikk høre og dagens London-aviser er full av lovord.
Vi har snakket både med musikere og tilhørere etter lørdagens konsert. Reaksjonene er samstemte: et jublende publikum og begeistring for Saraste og Oslo-filharmonien.
Det var Magnus Lindbergs verk Seht die Sonne som påkalte seg den største interessen, all den stund det ble spilt for første gang på de britiske øyer – og også i sin tid var bestilt av en engelskmann, Simon Rattle for Berlin-filharmonien. The Guardian’s anmelder likte verket for dets åpne linjer og travle rytmiske figurer hos blåserne.

The Times skriver at Magnus Lindsbergs nye verk er ‘one of his greatest wonders‘. Også de festet seg ved det nesten overjordiske da cellostemmene helt mot slutten ‘rises in spectral harmonics‘.
Orkesteret fikk gjennomgående mer strålende kritikker enn New York-filharmonikerne som spilte dagene før Oslo-filharmonien. The Guardian likte også Oslo-filharmoniens ‘svært livlige framføring‘. Mindre begistring var det for Rachmaninovs tredje klaverkonsert som i London hadde en annen solist – Lugansky – enn i Oslo – Volodos. The Guardian mente han manglet ‘the dark edge of danger which the works depends‘. Men fra hva vi hørte etter konserten var spillet til Nicolai Lugansky av stikk motsatt karakter enn Volodos: han brakte med seg en stillferdig og lyrisk versjon av konserten og fikk det dermed til å synge bedre ut.
The Times framhever også at den ‘varme atmosfæren‘ på konserten til Oslo-filharmonien sto i en skarp kontrast til New York-filharmonikerne kvelden før.
Det ble ekstranummer i Albert Hall med en av Geirr Tveitts Hardingtonar og utdrag fra Griegs Peer Gynt.