KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Den Norske Opera & Ballett 22..2.2015 Ekstase, opera konsertant – Hindemith: Sancta Susannah med: Lise Davidsen, Hege Høisæter og Helena Zubanovich, Alexander von Zemlinsky: En florentinsk tragedie med: John Lundgren, Anne-Beth Solvang og Christopher Ventris, Operaorkesteret dir.: John Helmer Fiore
Ekstase var navnet på denne konsertkvelden med to enakters operaer. Om ekstasen ikke akkurat gikk direkte og fysisk i oppfyllelse opplevde Oslo-publiummet for første gang vår nye operastjerne, sopranen Lise Davidsen. Det var en flott debut. Fra første tone viste hun seg med en sopran som var rik på glød og fylde.
Det var en krevende rolle hun hadde i Hindemiths ungdoms-opera Sancta Susannah. Operaen skal skildre en unge nonnes seksuelle oppvåkning, og dette går for seg med relativt krevende sang-partier.
Operaen er kort, knappe halvtimen, men den er sjokkerende. I hvert fall var den det de første gangene den ble framført på 1920-tallet. På tross av Salome og liknende verk hadde operapublikummet ennå ikke for alvor maktet å tilegne seg en åpen og fri behandling av en ung kvinnes seksualitet. I dag kan vi delvis le av dette. Personlig fant jeg det vanskelig å se at denne operaens innhold representerte noe støtende og umoralsk på noe vis.
Et påpekning: på tross av innholdet er ikke dette Oscar Wilde’s tekst som det står i programmet. August Stramm er dikteren bak skuespillet og librettoen.
Den andre enakteren på denne kvelden var Zemlinskys En florentinsk tragedie. Beslektet tema, her er det en klassisk trekant-historie etter et fragment av (denne gang) Oscar Wilde som skildrer hvordan en kjøpmann kommer hjem etter en forretningsreise og finner sin kone i armene på en ung adelsmann. Operaen er fra samme tid som Hindemiths men er et mye mer framført verk.
Hindemith og Zemlinsky er komponister som for ettertiden delvis er gått i glemmeboken, Men det er ikke til å stikke under en stol at Hindemith er et av 1900-tallets mest ruvende komponister. Hans innsats for den nye musikkretningen og praktiske syn på sk. ‘bruksmusikk’ var banebrytende. Operaen Mathis der Maler og symfonien med samme navn er et av det forrige århundrets viktigste musikalske sceneverk. Han etterlot seg også viktige teoretiske arbeider.
von Zemlinsky bør være kjent for mer enn sin forbindelse til Mahler, eller rettere sagt den unge Alma før hun ble Alma Mahler. Han var komponistlæreren til Schönberg og etterlot seg noen tildels ruvende komposisjoner.
I operaen hans imponerte de tre solistene, i særlig grad svenske John Lundgren. Vi har de siste årene fått oppleve den Hamburg-baserte norske mezzo-sopranen Anne-Beth Solvang ved noen anledninger og håper å høre mer fra henne i vår nye opera.
Disse to enakterne tåler godt en hel kveld sammen. Ikke minst fordi de er beslektet tidsmessig og i tema. Men vi skulle så gjerne sett fulle dramatiseringer. Hindemiths opera kan gi hvilken som helst instruktør skikkelig kløe i fingrene mens Zemlinskys opera rett og slett blir for tynn i den siste og avgjørende delen der det deskriptive i teksten på langt nær kan fylle opp for det som i virkeligheten finner sted med en konsertant framføring.
En flott konsertkveld uansett og velkommen til vår nye operastjerne, Lise Davidsen!
