Andre Previn

Det blir tysk-amerikanske André Previn som kommer til å overta som Oslo-filharmoniens nye sjefsdirigent.

Det er et overraskende valg, all den stund det virket så å si helt klart at det var den nye Covent Garden-sjefen og tidligere sjefsdirigent ved Den Norske Opera Antonio Pappano som hadde blinket seg ut denne jobben. Han gikk også relativt åpent ut om dette for kort tid siden.

Valget er desto mer overraskende, for Previn er ingen ung mann. Langt over sytti og med store synsproblemer.

Når det er sagt, han er i full kunstnerisk blomst. Aldri før har han vært mer aktiv som komponist, utøver og dirigent. Nylig hadde hans opera A Streetcar named Desire urpremiere og for ikke mange uker siden kom en ny CD med ferske verk av ham.

Han besøkte Oslo og Oslo-filharmonien 30. mars i år og dirigerte her egne verk og Mahlers første symfoni, en konsert som forøvrig ble besøkt av Anne-Sophie Mutter i incognito. De legger i disse dager siste hånd på hans fiolinkonsert som skal urframføres i Boston mars neste år.

Han er født i Berlin i 1929 og forlot Tyskland i 1938 på grunn av nazistene. De første årene i USA ble han kjent som jazzpianist hvor han gjorde en rekke innspillinger. Stilen hans er vestkyst-jazz, den såkalte coole.

På femtitallet kom hans engasjement som seriøs toneskaper, noe som han i økende grad har intensivert de siste årene. Sitt ry som klassisk utøver på klaver forsterket seg i økende grad. På 60-tallet startet hans karriere som dirigent, og han tåler godt betegnelsen jet-set dirigent uten at det behøver å ligge noe negativt i det.

Han laget på 70-tallet et orkester-teaterverk om Sjostakovitsj sammen med Tom Stoppard, Every Good Boy Deserves Favour. Det ble også oppført på Nationaltheatret.

Han etterfulgte Barbirolli som leder av Houston-filharmonikerne i 1967 og var i årene 1968-79 leder for London Symphony Orchestra. Han har også ledet Mariss Jansons‘ nåværende orkester Pittsburgh-symfonikerneog Los Angeles-symfonikerne.

Oslo-filharmonien har dermed fått seg en sjefsdirigent som kan tilføre mye ved at han står på flere føtter som komponist og utøver. Dessuten er det ikke noen ulempe at han står med en fot i jazz-verdenen.

Han vil tiltre i august neste år.