1999-2000: sesongens konsertopplevelse

Hva har vært sesongens konsertopplevelse?
Hvilken konsert har gjort et slikt inntrykk at den sitter som den opplevelsen?

Høydepunktene har vært mange. Vi kan bare nevne: Oslo-filharmoniens framføring av Sjostakovittsj syvende symfoni med Günther Herbig som leder, en utrolig opplagt Mariss Jansons som har ledet minnerike og bokstavelig talt drønnende konserter i Universitets Aula hvor vi har hørt symfonier av Brahms og Beethoven, en Leif Ove Andsnes som var solist med Det Norske Kammerorkester samme sted og Stavanger Symfoniorkester som spilte under sin tidligere sjefsdirigent Frans Brüggen. Glemt er heller ikke debuten med Oslo-filharmonien for13 år gamle Vilde Frang Bjærke, et navn vi allerede nå må feste oss ved.

Men sterkest sitter inntrykket fra særlig tre konserter: Oslo-filharmoniens og Mariss Jansons’ tolkning av Mahlers syvende symfoni i slutten av mars. Kulturspeilet skrev etter konserten med denne mest intrikate, mest uspillelige og absolutt minst framførte av Mahlers symfonier: “…i Mariss Jansons‘ hender og med Oslo-musikernes eminente musikkforståelse framstår denne symfonien som et gjennomskinnelig, helt og dels nytt verk. Uten problemer skjærer de unna symfoniens intrikate form, demper ned uttrykket og framfører Mahlers mest kompliserte verk med en letthet og enkelhet som forbløffer.” 

Sterkt minneverdig var også framførelsen av Vårofferet i Det Åpne Teater for bare få dager siden. 110 musikere fylte det forhenværende industrilokalet nede på Grønlands torg med barbariske rytmer og rå klanger. Det var ikke plass til stoler i lokalet. Publikum sto langs veggene, noen med en halv pils, og en og annen hadde kanskje til og med tent seg en tjall: “… så kuult å høre Vårofferet live, asså,” som en ung jente uttrykte det.

Men kanskje traff man mer enn en innertier med konserten med legenden Mstislav Rostrpovitsj 30. mars. Det var ikke bare en stor opplevelse å oppleve den fremste av cellister i verden i dag i perlehumør og toppslag, og hvor Oslo-filharmoniens direktør Trond Okkelmo entret podiet og takket kveldens solist med å si at dette hadde vært konsertsesongens definitive høydepunkt. 

Konserten var også historisk i flere henseende: Rostropovitsj framførte Sjostakovitsj’ andre cellokonsert som i sin tid ble skrevet for ham, som han selv uroppførte og gjorde kjent og som siden er blitt symbolet for selve Rostropovitsj. Men det var også den siste konserten med Mariss Jansons som kunstnerisk leder for Oslo-filharmonien, og det var en verdig avskjed for en stor dirigent, tross det skammelige faktum at det er Høyre-byrådet i Oslo Kommune som har sendt fra oss den mannen som gjennom historien har betydd mest for norsk musikkliv, Grieg og Svendsen innbefattet.

Men konserten var uten tvil sesongens aller største opplevelse!