Bartok: Andante for fiolin og klaver (1902), Sonate fro fiolin og klaver (19003), Fra Ungarske Folkesanger for fiolin og klaver (1934), Sonate for fiolin solo (1944), Elise Båtnes – fiolin, Håvard Gimse – klaver, Simax PSC 1174
Elise Båtnes er ikke lenger vidunderbarn. Nå trer hun fram i de voksnes rekker. Fra i høst av er 1. konsertmester i Oslo-filharmonien og med denne CD’en gir hun oss krevende Bartok på platefronten. Hun er rett og slett blitt en myndig dame.
Det er ikke bare et voksent spill vi opplever på denne CD’en. Det er også et avgjort voksent repertoir. For Bartok er ikke noe man bryner seg på helt uten videre. Utvalget av verk for fiolin og klaver – hvor det som er på denne skiva er det vesentligste – krever sine utøvere såvel som tilhørere. Det er musikk som krever innlevelse og konsentrasjon.
Disse verkene spenner et halvt århundre, fra Bartoks ungdom til hans aller siste tid i USA. De to første verkene fra begynnelsen av dette århundret er nærmest romantisk lyriske i sitt musikkspråk. Det blir en helt annen tid og musikk med de to siste verkene. Dette er Bartok slik vi mer kjenner ham, frekk musikk ut mot yttergrensene av det tonale, harde og voldsomme eksplosjonsartede brudd og stille hviskende musikk.
For meg var solosonaten det absolutte høydepunktet på denne CD’en. Dette er intens musikk og Elise Båtnes framfører den med en brennende vilje til å formidle Bartok til oss med alt som ligger i hans voldsomt skiftende musikk men også i de stille partiene.
Håvard Gimse gjør en utmerket innsats som akkompagnatør i de tre første verkene. Men denne innspillingen blir først og fremst Elise Båtnes‘ sin.
