Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 20.3.2015 Donizetti: Viva la mamma, med: Espen Langvik, Eli Kristin Hansveen, Aleksander Nohr, Caroline Christensen, Hallvar Djupvik, Per Andreas Tønder, Jørgen Backer, Sigve Bøe, Knut Back, Magne Moen, Tiril Aavig, Regi: Ivar Tindberg, bearbeidelse og norsk gjendiktning: Ivar Tindberg, Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum
En alldeles vill forestilling. En farse hvor omtrent alt er tillatt. Bare det er crazy nok. Et knippe operasangere, sceneteknikere (!) og skuespillere setter hverandre stevne og lager en fornøyelig og upretensiøs forestilling av Donizettis Viva la Mamma (Le convenienze ed inconvienze teatral).
Donizettis farseforestilling er fra 1827. Opplegget er å drive harselas med livet på scenen rett før en operapremiere hvor alt er kaos, økonomien i vill styring og torpedoene venter i resepsjonen.
Det skal prøves på operaen Romulus ed Ersillia. Her utfolder primadonnaen seg med alle sine mulige og umulige nykker. Instruktør og dirigent river seg i håret og er på grensen til galskap. Midt oppi alt kaoset ankommer mammaen til en av de medvirkende og hun blander seg inn i prøvene og gjør kaoset ennå mer vanvittig.
Det er fritt fram for de medvirkende til å gjøre narr av seg selv og livet bak scenen. Den faktiske instruktøren bak oppsetningen, Ivar Tindberg, skal ha sagt under prøvene at de ‘må være mer seg selv…’
I tilretteleggingen av denne farsen flettes det inn snutter fra kjente operaer. Vi opplever til og med Wagner… Den som spiller inspisient, Sigve Bøe, blåser trompet og en hakkete triumfmarsj fra Aida. I tillegg har Donizetti lagt inn noen skikkelige utblåsinger for stemmen til noen av de medvirkende. I særdeles grad ivaretar Eli Kristin Hansveen dette på fortreffelig vis. Vi har tidligere frydet oss over komedietalentet hennes i den polsk-norske bygningsarbeider-forestillingen om det å bygge opera og i denne forestillingen er hun ikke mindre!
Men Espen Langvik som forestillingens mamma tar fullstendig kaka. Han er i utgangspunktet baryton og må ‘vri’ stemmen sin for å få til det rette uttrykket uten at det blir kunstig. Menn i dameklær er jo en slags egen sjanger og han gjør maksimalt ut av drag-rollen uten at det bikker over.
Dessuten likte vi svært godt at de to sceneteknikerne var lagt inn som selvstendige roller – uten selvstendig sang – med vegger som faller og liknende. Her kjente vi oss hjemme som gammel scenearbeider. Det må tilføyes at en av de medvirkende jobbet vi sammen med på Youngstorget i hine hårde dage….
Jo, her er det fritt fram for løyer i operalivet. Alle kan tenke seg hva som foregår bak scenen under avsluttende prøver når nervene er på høykant og alt er bare kaos.
En skikkelig fornøyelig aften!
Gled dere resten av Norge: Forestillingen skal på turne for Riksteateret til høsten.
