Boulez 90

Denne uke runder Pierre Boulez respektable 90 år. De fleste vil forbinde navnet hans med en stor dirigentgjerning og bare dette er grunn nok til å hylle jubilanten.

Men det er først og fremst komponisten Pierre Boulez som vil bli feiret ved en anledning som dette. Hvor merkelig det enn kan høres for han er ikke av de mest spilte i konsertsalene.

Han sto fram som en av etterkrigstidens aller største komponistnavn tidlig på 1950-tallet. Sammen med Stockhausen og Nono ble den nye generasjonen av komponister hyllet som banebrytende og fornyende. Utover på 60-tallet ble deres nye musikk omfavnet i nærmest religiøse-hysteriske former. Det var ikke lenger comme-il-faut med en vanlig treklang, nå skulle alt revolusjoneres og fornyes. Det kunne gå så langt at de som ikke jublet for den ‘nye musikken’ ble mobbet og frosset ut.

Boulez’ musikk er preget av sterke strukturer. Han videreførte tolvtonemusikken etter Schönberg og Webern i seriell retning og er på mange måter toneangivende når det gjelder denne musikkformen. Boulez har høyere matematikkstudier bak seg og den strukturerte nærmest matematiske oppbyggingen preger hans verk. Han gir ikke noe rom for utvendig føleri og det han oppfatter som kitsch, slik han eksempelvis omtaler Sjostakovitsj.

Det kan neppe sies at hans musikk er utpreget publikumsvennlig, for å si det pent. Han utpreger seg også ved å være en kategorisk enten-eller personlighet.

Han studerte komposisjon med Messiaen og videreførte på sin måte Messiaens musikkstil. Foruten Webern og Messiaen satte han også stor pris på verk av Edgar Varèse.

Det offisielle Frankrike var tidlig ute med å hylle ham og ga ham IRCAM-instituttet, en institusjon for utforskning og utvikling av moderne musikk, som daværende president Pompidou opprettet for ham på 1970-tallet.

Det er særlig musikk fra første del av 1900-tallet han dirigerer. Mahler er en av hans yndlingskomponister. Han har også ledet Wagner-oppsetninger i Bayreuth.

Han har også ledet innspillinger av Frank Zappa, dvs. Zappas seriøse orkesterverk. Men dette er ikke merkelig, Zappa var også Varèse-tilhenger og det han forsøkte seg på var musikk i mer seriell retning.

En hel verden, særlig samtidskomponister, hyller i disse dager 90-åringen.