Sibelius: Nattlig ritt og soloppgang,
Luonnotar, Lemmikäinen-suite
Solveig Kringlebotn – sopran
Stockholms-filharmonikerne, dir.: Paavo Järvi Virgin Classics 7243 5 45213 2 4
Det har ikke vært å skjule at skepsisen har vært der lenge. Opp-haussingen av Solveig Kringlebotns karriere kunne til tider fortone seg som noe urtypisk norsk, blondinnen fra Nesodden som reiste til det Store Utland.
Men hun har faktisk også vist at hun kan synge. Du burde være udiskutabelt bra når du går inn i ledende roller på Covent Garden og La Bastille. Nå foreligger denne Sibelius-CD’en som definitivt slår fast at vi har en ny stor sopran på gang.
Og la oss glemme at stemmen snakker norsk. Slikt fortegner og gir det hele et slags komisk fortegn: landet som aldri har sett en sopran før.
Kringlebotn (Kringelborn i det store utland) slår til så det virkelig gyver. Men oppgaven er takknemlig. Sibelius’ tonedikt ligger perfekt for stemmen hennes. Hun får den rette distansen og hennes noe kjølige tilnærming passer utmerket for den mytiske teksten.
Legg også til at hun får utmerket støtte av Stockholms-filharmonikerne dirigert av Paavo Järvi. Deres versjon av den lite spilte Lemmikäinen-suiten, hvor partiet Tuonelas svaneisolert er mere kjent, skaper fornyet interesse for dette ungdomsverket til Sibelius.
Det er morsomt at Stockholms-filharmonikerne melder seg på i rekken av nordisk orkestre med ypperlige Sibelius-innspillinger de siste årene: Oslo-filharmonikerne, Gøteborg-symfonikerne, Lathi-symfonikerne som nylig rasket med seg internasjonale priser for sine innspillinger av ukjente versjoner.
Men altså Kringlebotn. Dette er såvidt vi kan se første gang at hun får alvor får vist hva som ligger i henne av stemmekraft på CD. Dette er så nydelig gjort og låter så perfekt at du øyeblikkelig glemmer alle fordommer om nordiske blondinner som drar utenlands.
For nå venter vi med stor forventning på det som er mer typisk Kringlebotn-stoff enn noe annet: hennes innspilling av Lutoslawskijs Chantefleurs som komponisten i sin tilegnet henne.
