Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 5.9.2015, Janacek: Kat’a Kabanová, Med: Kari Postma, Alexey Kosarev, Nils Harald Sødal, Hege Høisæter, Thorbjørn Guldbrandsøy, Magne Fremmerlid, Tone Kummervold, regi: Willy Decker, dirigent: Thomas Hanus
Kari Postma! Her debuterer hun på vår nye Bjørvika-opera – og det med glans. Seksten år etter at hun vant den nasjonale Dronning Sonjas Internasjonale Musikkkonkurransen og etter en stor karriere ved Hamburg-operaen gjør hun her en sterk prestasjon i tittelrollen som Kat’a Kabanov. Hun ble den sentrale skikkelsen som forestillingen dreide seg rundt, hun tildro seg all oppmerksomhet der vi fulgte hennes kamp mot stengte dører, lukkete forhold og sin lengsel mot å være fri som fuglen.
Scenebildet er gjennom alle tre aktene grått og mørkt. Det blir et bilde på den unge rolleskikkelsens indre. Hun føler seg stengt inne og knuget av ekteskapet, den tyranniske svigermoren og ‘bygdedyret’, folkene rundt. Selve historien finner sted i en russiske landsby. Librettoen er skrevet etter et russisk skuespill, Stormen av Ostrovskij. Operaen ble til rundt 1920 og innledet Brno-komponistens rikeste tid som komponist, de siste årene han hadde igjen å leve. Men selve historien kan også tolkes som en avspeiling av komponistens eget liv slik han kanskje følte det. Selv var han dypt forelsket i en annen gift kvinne.
Komponisten Janacek er ikke så altfor godt kjent. Han har likevel etterlatt seg flere store verk, i første rekke operaer. Musikalsk er han spesiell med et eget uttrykk som klart skiller ham fra andre komponister i tiden. Et spesielt trekk ved hans operaer er hvordan han lot talespråket danne musikalske uttrykk. Tsjekkiske konsonanter etter hverandre oppsto i hans musikk som musikkspråk. Dette gjør at uttrykksmåten og fraseringene i språket gjenoppstår som en slags melodilinje hos Janacek.
Det er også et annet forhold som skiller ham eksempelvis fra datidens store operakomponister som Wagner og Richard Strauss. Mens disse kunne skrive milelange arier og bruke opptil 16 timer på å forme en fortelling, er Janacek forholdsvis knapp. Som i denne operaen som tar godt under to timer å framføre uten pause. Det blir den sterke konsentrasjonen og enkeltheten i tonespråket som gjør dette.
Jeg må være såpass ærlig å si at denne forestillingen til å begynne med tok meg ikke. Jeg hadde vanskeligheter med å trenge innpå det formspråket som var valgt i oppsetningen. At alle var kledd i svart med unntak av Kat’a hvis lyse underkjole klart skilte seg ut, gjorde at jeg fikk vanskeligheter med å komme inn i handllingen. Men etterhvert utkrystalliserte det seg. Hele tredjeakten satt som et skudd, den var tett og intens i sin sterke dramatikk.
Det ble Kari Postmas kveld framfor noen annen. Det var i første rekke hennes sceneskikkelse som bergtok oss og ikke i første rekke sangen (og guskjelov for det!). Jeg tenker etter hvor grufullt det ville ha blitt om en diva med sterk stemmekraft hadde trådt til som om dette var Puccini. Men Kari Postma holdt seg fint til sin rolleskikkelse og sin tsjekkiske uttale som hun formet og gestaltet på en utmerket måte. Hovedrollen som Kata Kabanov inneholder utfordringer såvel musikalsk som ikke minst tekstlig. Østeuropeiske konsonanter er en hard nøtt å bryne, selv for en trønder som henne.
Rundt henne sto en rekke gode sangere, som russiske Alexey Kosarev som hennes elsker. Men også ektemannen Nils Harald Sødal, svigermoren Hege Høisæter, Thorbjørn Guldbrandsøy, Magne Fremmerlid og Tone Kummervold.
Sesongen 2015-16 starter med et knallskudd, en ‘liten’ opera i format, men stort i innhold. Vibrasjonene etter siste sesongs store begivenhet med operasjefen selv i hovedrollen, føltes fortsatt. Men med denne oppsetningen fortsetter utviklingen i samme gode sporet som de siste sesongene, med en klar kunstnerisk kraft og en visjon om å få det til.
Det er tross alt dette som betyr noe i opera!
