Ibsenfestivalen 2010 Nationaltheatret 6.9.
Byggmester Solness
Gjestespill fra Lin Zhaohua Theatre Studio, Kina
Med: Pu Cunxin, Tao Hong, Regissør: Lin Zhaouhua
Det var en sterk demonstrasjon av skuespillerkunst vi opplevde med denne kinesiske utgaven av Byggmester Solness. I de to viktigste rollene som Hallvard Solness og Hilde Wangel fikk vi et så besettende og nært spill at det nærmet trollbandt oss. De eide totalt scenen og satte de andre medvirkende inn i en tilstand av nærmest statisteri.
Gjennom sitt praktfulle spill fikk de fram dimensjoner ved stykket som ikke er så tydelig i mer tradisjonelle oppsetninger her hjemme. Fra første scene var det Pu Cunxin som eide rommet fra sin sentralt plasserte stressless midt på scenen, mens Tao Hong utgjorde den friskhet og den ungdom som for et øyeblikk satte liv i den aldrende byggmesteren og fikk hans visjoner til å funkle.
Pu Cunxin og Tao Hong er to av Kinas mest berømte skuespillere. De har begge medvirket i film og vakt stor internasjonal anerkjennelse. I denne oppsetningen er omtrent det meste av andre temaer og konflikter strippet for å få plass for det glitrende spillet mellom de to, kanskje utenom at oppsetningen også la en viss vekt på å skildre forholdet til den unge Ragnar Brovik og hvordan byggmesteren holdt ham unna.
Oppsetningen er tradisjonell i den forstand at det var gjort få fikse grep utenom å fordype det sterke forholdet mellom Solness og Hilde Wangel. Byggmesteren satt i sin dype stressless sentralt plassert på scenen og dominerte spillet. Mens replikkvekslingen foregikk i et tildels høyt tempo – så raskt at tekstingen av og til hadde problemer med å holde følge – var Pu Cunxin overbevisende rolig og snakket dempet men tydelig. Alle som var opptatt av den store diskusjonen om gullbuen og akustikken i teatret for tyve år siden fikk her en overbevisende demonstrasjon av hvilken enorm styrke denne resonnansen gir hvis den brukes på rett måte av en erfaren skuespiller som vet å snakke framover. Dette var også noe som preget de øvrige medvirkende, selv i dialoger sto de vendt mot publikum og ikke mot hverandre. Norske skuespillere har her mye å lære.
Når den unge Hilde Wangel – en slags ungdommelig utgave av Hedda – entrer scenen er det med liv og lys. Hun spretter og danser som en oppløpen jentunge og gir byggmesteren ungdommelig liv, får han noen øyeblikk til å glitre og ha tro på sine visjoner om høye tårn. Hun er symbolsk kledd i en kjole med blomstermønster.
Denne kinesiske versjonen av Byggmester Solness viser oss hvordan folk med en helt annen bakgrunn og kultur oppfatter Ibsen og bruker han på sin måte. Selv om det var deler av oppsetningen som ble noe fremmed for oss, bruken av musikk i særdeleshet, er det likevel forfriskende å se hvordan andre tar Ibsen og lager sin utgave av ham. Vi skal vokte oss vel for å foreta noen symbolske sammenlikninger i denne forestillingen – byggmesterens visjoner i forhold til dagens ekspansive Kina, snart verdens mektigste og rikeste land – men du kan ikke unngå å gjøre deg noen tanker etterpå.
Uansett er det stort å oppleve den kinesisk utgaven av en tradisjonell Ibsen, forrige gang vi så kinesisk Ibsen var det med en uvanlig Hedda Gabler som var plantet om til tradisjonell kinesisk opera. Det skaper litt sus å høre kinesisk mandarin på landets shovedscene. Og ikke minst sitte i en sal der svært mange selv er kinesere.
Et velkomment og stort gjestespill!
