Nationaltheatret Malersalen 7.5.2010
Dario Fo/Franca Rame: Ekteskap på vidt gap
Anne Krigsvoll og Reidar Sørensen, Regi: Piotr Cholodzinski
Et samarbeidsprosjekt mellom Nationaltheatret og Nordland Teater
Gjøgleren Dario Fo gir seg aldri. Sammen med skuespillerfruen Franca Rame skrev han for tyve år siden Ekteskap på vidt gap som nå spilles i Norge i et samarbeid mellom Nationaltheatret og Nordland Teater.
Gjensynet med denne italienske humørterroristen – han terroriserer de velsituerte og makthaverne med sine latterbomber – forfrisker oss sterkt. Hvor godt er det ikke med en skikkelig latter og gjøgling rett fram uten intellektuelle dikkedarer! Dario Fo har dessuten hjertet på rett plass – på venstre side.
Fo har vært en teaterlegende i flere tiår og preget mye av norsk teater i de mer eller mindre ‘opprørske’ sytti-årene. For noen år siden fikk han også Nobel-prisen. Men prisen for ekteparet, som driver teater sammen, har vært stor, makthaverne og kirken liker på ingen måte det de holder på med – og sier fra scenen. Franca Rame ble også for noen tiår kidnappet av nyfascister som torturerte og mishandlet henne.
Ekteskap på vidt gap er en samproduksjon mellom Nationaltheatret og Nordland Teater og skal ha etter endt spilletid i Oslo på turne i Nord-Norge. Det er jo litt symbolikk i dette for Nordland Teater oppsto i sin tid etter at en kjerne hovedsakelig rundt Nationaltheatret bestemte seg for å dra nordover på slutten av 1970-tallet.
Stykket er en forfriskende løyerlig en-times forestilling om det moderne og frigjorte ekteskapets mange besynderligheter og fallgruver. Forfatterparet er så frimodige at de ikke legger skjul på at det er erfaringer fra deres eget lange ekteskap som har dannet mye av grunnlaget for settingen. Vi møter den halvgamle arkitekten som ikke kan gi seg med å fly etter damer atskillig yngre enn ham selv. Hans kone drives til fortvilelsens rand med stadige mer eller mindre patetiske selvmordsforsøk. Stykket ‘snur’ da hun bestemmer seg for å ta skjeen i en annen hånd, skaffer seg egen leilighet og går ut på byen.
Vi opplever en times løyer i selvskap med Anne Krigsvoll og Reidar Sørensen. Det må sies at det tidvis oppsto en viss misbalanse mellom de to skuespillerne, Anne Krigsvoll overstrålte til tider sin mannlige motpart.
Stykket er en parodi på de venstreintellektuelles mer eller mindre ‘frie’ holdning til rammer og moral for noen tiår siden. Forsåvidt har det også sin aktualitet i dag, ‘Frigjortheten’ skjer hovedsakelig på mannens premisser. Underveis i stykket legges det også inn en parodi på Jon Fosse som jeg syntes passet helt perfekt til settingen.
Herlig gjøgleri på Nationaltheatrets malersal i disse dager. Nord-Norge har mye å se fram til!
