Premiere Det Norske Teatret 24.3.2009
Racine i en versjon av Jon Fosse: Andromake
Ellen Dorrit Petersen, Trond Espen Seim, Torbjørn Eriksen, Kirsti Stubø, Pål Sverre Valheim Hagen, Stine Mari Fyrileiv, Britt Langlie, Sverre Bentzen, regi: Eirik Stubø
Jon Fosse har vært opptatt av Jean Racines dramatikk helt siden han første gang leste Fedra. Senere har han skrevet sin versjon av stykket og lot seg ikke be to ganger da han ble spurt om å skrive sin versjon av Rancines ungdomsverk fra1667, Andromake. De klassiske versene til Racine, aleksandrinene, er ført videre i et moderne språk i Jon Fosses enkle og særmerkte prosa. Instruktør Eirik Stubø har nærmest gjort et morsomt poeng ut av at han har kommet ut fra åtte års teatersjefstid på Nationaltheatret til det han karakteriserer som “frihet” på Det Norske Teatret.
Eirik Stubø står ansvarlig for å ha gitt oss et vakkert, dramatisk og intenst stykke teater.
Idet stykket starter står alle skuespillerne som voksfiguer i hver sin bås bakerst på scenen, og så med ett er vi vevet inn i historiens spill om makt, begjær, kjærlighet , hat og hevn. Forestillingen tar utgangspunkt i klassiske greske myter og sagn, det er i tiden etter Troja-krigene og de vi møter er krigsheltenes etterlatte. Andromake er enka etter den trojanske helten Hektor. Det historiske suset over handlingen står ikke i veien for at stykkets tema er et til alle tider like aktuelt tema blant såvel guder som mennesker, det dreier seg om kjønn og makt, sjalusi og hevntørst.
Stykkets tekst er skåret ned til beinet, det er enkelt, dramatisk og effektfult.
I oppsetningen bærer dyktige skuespillere sine roller som et klede klistret til kroppen. Hatet og kjærligheten gnistrer på scenen. Sterkest inntrykk gjør Kirsti Stubø som Hermione og Trond Espen Seim som Pyrrhos. Ellen Dorrit Petersen spiller titelrollen, Andromake.
Det er et stykke absolutt verdt å se.
