Premiere Nationaltheatret 10.10.2015 Angela Betzien: Helikopter, med: Ine Jansen, Trond Espen Seim, Jonas Strand Gravli, Kingsford Siayor, regi: Cecilie Mosli, Fotos: Øyvind Eide.
Vi vil så gjerne være gode. Vi vil det beste for oss selv og våre barn. Livet vårt er fullt av de gode fortsetter.
På Nationaltheatrets amfiscene spilles et stykke som handler nettopp om dette. Det har fått navn Helikopter. Riktignok surrer et helikopter jevnt og trutt over scenen. Men det er i form av en lydkulisse.
Helikopter er i denne sammenhengen i dag et faguttrykk. Psykologer bruker dette begrepet som betegnelse for foreldre som overbeskytter sine barn. De er overvåkende og overbekymret. De klamrer seg til sine barn på en gal måte og sørger for at de ikke får utvikle seg på naturlig vis.
Handlingen i dette stykket er lagt til en vestkantvilla i hvitt. Vi møter et vellykket ektepar som har et hjem der alt er «riktig». Allergifrie møbler, de spiser økologisk mat og kjører barna sine til skolen. Alt er tilsynelatende vellykket. Bare ikke naboene. De er en flyktningefamilie fra Uganda.
En ulykke inntreffer og dette plager den vellykkete familien sterkt. De oppsøkes jevnlig av mareritt og tvangsforestillinger.
Den australiske dramatikeren Angela Betzien skildrer dette i den halvannen times oppsetningen på amfi. Lydkulissene som stadig vekk skal minne oss om ‘helikopter’ farer over scenen med jevne mellomrom. Marerittene som hjemsøker famililen skildres i form av raske lysskift. Effektivt gjort!
Skuespillerne er troverdige i sine roller. Ine Jansen og Trond Espen Seim er det unge vellykkete ekteparet, selv om det må bemerkes at den ene fremdeles har for mye Varg Veum ved seg etter alle filmene han spilte inn i sin tid. De to som kanskje gjorde sterkest inntrykk er nykommerne, Jonas Strand Gravli som sønnen og Kingsford Siayor som ugandisk flyktning, stinn av inntrykk fra en annen og atskillig vondere verden.
Det er noe av dette som gjør et stykke som dette aktuelt. Landet vårt overstrømmes i disse dager av flyktninger som rømmer fra død og elendighet, fra krigens brutale verden. Det er riktig å bli minnet om i vår oljerikdom at alt ikke er like vellykket og flott som vi gjerne vil ha det til.
