Ibsenfestivalen 2006 – Nationaltheatret 8.9.
Hedda Gabler – Gjestespill fra China Hangzhuo Yue Opera, Hangzhou, Kina. Bearbeidet til Shaoxin-opera av William H. Sun, Faye C. Fei og Lu Lingzh. Musikk: Mengqiao Hu
Medvirkende: Hedda (Haida) – Zhou Yujun, Tesman (Shimen) – Chen Xue Ping, Løvborg (Wenbo) – Xu Ming, The Elvsted (Xiya) – Mei Xiuwen, Assessor Brack (master Bai) – Shi Hui Lan , Musikalsk arrangement: Jiankuan Liu. Musikere: Ming Qi Ruan, Jun Liang Jiang, Xia Mei Yu, Wei Hong Huang, Hong Mei Wang. Regi: Jun Hou og Tao Zhi
Ibsen-festivalen nådde et topp-punkt sist tirsdag da Schaubühne-versjonen av Hedda Gabler ble vist. Det var en forestilling som ga oss en opplevelse vi sjelden har hatt ved en scene. Først og fremst var det stykkets utrolig vakre scenebilde som slo an tonen.
Hva skal vi så si når vi har opplevd Hedda Gabler som tradisjonell kinesisk opera, riktignok med nykomponert musikk? Bare det å oppleve et av mesterens dramaer framført på denne måten, var nytt og spennende. Fascinerende, vil vi si.
Men hvis vi se bort fra det eksotiske, gjorde selve forestillingen et sterkt inntrykk. Det var først og fremst estetikken også ved denne forestillingen som slo an tonen. Det er ikke bare å oppleve generaldatterens dilemma pånytt i en annen form som fengslet oss. Dramaet gjenoppsto pånytt, det ble en helstøpt forestilling som sitter. Den gjorde inntrykk. Solid inntrykk. Den viser at man ikke er avhengig av moderniseringer av Ibsen for å gjøre ham levende for dagens mennesker (hører du, Stubø?). Det går også an som her, å plante ham rett inn i en flere tusen år gammel framføringstradisjon.
Her ligger også det som for oss kanskje ble forestillingens svakhet. I og med at dette er den tredje Hedda-forestillingen vi ser i løpet av noen dager, sitter forestillingen tema og problemstilling kanskje for nært. Det ble derfor en liten nedtur å oppleve de (nesten) samme setningene pånytt. Dette svekket interessen, men la oss understreke, dette blir en eksklusiv bieffekt som ikke har noe å gjøre med selve forestillingen.
Det er enkle virkemidler som anvendes i denne kinesiske oppsetningen. Dekorasjonen består av en heldekkende hvit vegg med to døråpninger. Løvblad faller fra loftet under den lange sluttscenen. Mesteparten av de teatrale effektene er lagt i lyset. Noe grovt tegnet kanskje i enkelte scener, men lyssettingen lager likevel et stort inntrykk. Under den svært lange sluttscenen – her er kinesisk magi og plastikk vevet sammen til en stor helhet – brukes lyset maksimalt for å gi de rette effektene. I det dramatiske øyeblikket med selvmordet er det bare en lyskaster som belyser scenen. Hedda – her Haida – trer fram delvis i silhouett mot den hvite bakveggen. Derved trår den dramatiske illusjonen klart fram med sverdet stikkende likesom ut av kroppen.
De bruker sverd i stedet for pistoler i denne oppsetningen. Handlingen er lagt til kinesiske forhold i tiden før konfutsianismen ble en ledende filosofi, dvs. før 500 f.Kr. Professoratet somTesman sikter etter er byttet ut med ‘hoffet’ osv. Stor glede hadde vi av navnene slik de framstår i kinesisk oversettelse. Vi har nevnt Haida, men Simeng (Tesman), master Bai (assesor Brack, hører du, Bjørn Floberg? Du har fått deg et oppnavn du aldri kommer fra!) og Wenbo (Løvborg) er også scenenavn i denne oppsetningen.
Operaen i Hangzhou – Hangzhou Yue Opera – ble grunnlagt i 1956, dvs. i tiden med ‘Det store spranget’ i Kina. Ensemblet har turnert i hjemlandet og i Asia men også i USA, Kanada og Frankrike. Tidligere i år gjestet deler av det Oslo ved ingangen på Ibsen-året. I dag inntar det en av de ledende posisjoner i Kinas teater- og operaliv. Deres operaform – Yue-, Shaoxin-opera – er en av de mest populære av de tradisjonelle kinesiske operaformene. Den består i at alle rollene innehas av kvinner. Formen ble utviklet i Zhejiang-provinsen i Sør-Kina i gamle dager. Det er en blanding av historiefortelling og balladesanger med bruk av alle teatrets dramatiske virkemidler og operaens form med levende musikk. Vi legger også til med hva vi så i denne oppsetningen, plastikk og stiliserte bevegelser. Slik dagens Yue-opera har tilrettelagt kombineres dette med moderne drama og tekst.
Hangzhou var hovedstaden i et av de gamle kinesisk rikene. Byen ligger noen mil sør for Shanghai. Marco Polo karakteriserte byen i sin tid for å være ‘verdens vakreste by’.
Vi så mye i denne oppsetningen. Kinesiske filmer – wuxia – har de siste årene gitt oss eventyrlige opplevelser med flyvende heltinner som fekter med sine sverd høyt oppe i lufta. Noe av det samme fornemmet vi med denne oppsetningen. Det store røde flagrende sjalet til Haida ble brukt i stor utstrekning. Hennes kunster med sverdet var også imponerende, så lett og så elegant med disse wushu-bevegelsene at vi trodde ikke det var mulig. Men det var altså en skuespiller, balladesangerinne, som gjorde dette levende rett framfor oss på scenen uten filmens muligheter for manipulasjon og triks!
Musikken ble levende i oss lenge etter at forestillingen var over. Selv om tradisjonell kinesisk musikk er stort sett ukjent for oss, fikk vi her bekreftet hvor sterkt levende musikk fungerer som forsterking av dramaet. Musikken var nykomponert men følger så langt vi har muligheter for å se, en tradisjonell kinesisk stil, med fløyte, slagverk og trommer, fele og strengeinstrumenter.
Noen ord også om den spesielle stiliseringen ved tradisjonell kinesisk opera som dette. Forestillingen startet på en effektfull måte ved at en mann ved stortromma fanget inn av en enkelt kaster slo et tungt slag. Dernest det neste før de fulgte på i økende tempo. Skuespillerne beveget seg ikke som oss med lange og tunge skritt. I stedet rørte de på seg grasiøst, som om føttene var plassert på små hjul.
Ibsen-festivalen nådde et stort høydepunkt tildligere i uken, da også med Hedda. Vi har ikke annet å si enn at vi nå befinner oss høyt oppe på tindene. Denne Ibsen-festivalen har gitt oss Ibsen i langt bredere forstand enn tradisjonelle – og mange ganger kjedelige – teateroppsetninger.
Gårskveldens forestilling ble nøye fulgt av kinesiske mediafolk. En hel losje var full av blitzende fotojournalister under applausen og flere TV-team gjorde opptak. En begivenhet såvel i Norge som i Kina!
