Premiere Nationaltheatret 27.1.2006
August Strindberg: TIL DAMASKUS
Med: Ågot Sendstad, Øystein Røger, Jan Hårstad, Per Frisch, Andrine Sæther, Anders T. Andersen, Ole-Jørgen Nilsen, Monna Tandberg, Regi: Oskaras Korsunovas
D
ette er en forestilling som krever av sitt publikum at de skal holde ut det uutholdelige.
Åpningsscenen er et inferno av lyd hvor det trer et redselskabinett av glassmontere med bisarre personer fram mens det foregår en dødskamp i forgrunnen.
Så trer de enkelte personenen ut og vi blir med på et liv kjørt i revers. Her møter vi nonnen, legen, trosbekjenneren, faderen, moderen, den gale, tiggeren og Eva (kjærligheten), ‘et liv med svik’, stormansgalskap, fattigdom, nød og ren galskap. Det er en er en tennerskjærende fortvilelse som ingen mild sommervind kan mildne.
Hovedpersonen Den ukjente har en klar paralell til Strindbergs eget liv. Han er en elsket og hatet forfatter som har vært på “galehus”, sviktet familien for en annen, bedratt og blitt bedratt. Strindberg skrev dette stykket etter et alvorlig nervesammenbrudd.
Det er dyktige skuespillere som holder deg fanget igjennom den krevende forestillingen. Øystein Røger (Den ukjente), Jan Hårstad (tiggeren), Ågot Senstad (Damen) og Monna Tandberg som Abbedissen er noen av de skikkelsene man sent vil glemme.
Musikken overflødiggjør til tider ordene. Man føler galskapen, desperasjonen og vanviddet så sterk at man vil holde for ørene for å skånes. Når musikken tones ned overtar scenografien igjennom glassmonternes symbolikk. Her er man bokstavelig fanget i situasjonen, og samme hvor mye man kjemper kommer man ikke ut.
Det er en skjelden opplevelse å se en forestilling hvor skuespillerne, musikken og scenografien er vokst sammen på denne måten til et helt stykke, et inferno av galskapens surrealisme.
