Pressevisning Riksteatret 27.9.2005
Anthony Neilson: Gledelig jul…
oversatt og bearbeidet av Bjørn Sæter
Med: Geir Morstad, Erik Smith-Meyer, Linda Tørklep, Inger Teien, Ingolf Karinen, Jan Huse, Irene Waage, Instruktør: Bjørn Sæter
Premiere Gjøvik 30.9.2005
Den skotske dramatikeren Anthony Neilson er kjent for sitt såkalte “midt i fleisen”-teater, og provoserte i sin tid den britiske befolkningen med sine spissfindige komedier. Men det var på1990-tallet. Og det var i England.
I Bjørn Sæters oversettelse er ikke de komiske poengene like finurlige og det er, i følge undertegnedes oppfatning, ting som ikke fungerer helt som det burde gjøre.
De som ikke synes “Hotell i særklasse” er hysterisk morsomt, bør nok ikke gå og se Riksteatrets førjulsforestilling “Gledelig Jul”. Har du imidlertid sansen for den type humor, har du sikkert noe å glede deg til.
Den nesten to timer lange forviklingskomedien er bygget opp om et dødsbudskap. To politikonstabler har fått den lite takknemlige oppgaven med å overbring et gammelt ektepar et dødsbudskap. Om ikke det er ille nok, oppstår problemene allerede utenfor døra. Hvem skal ringe på dørklokka? Var det avtalt på forhånd? Og dermed baller det på seg. Den alvorlige situasjonen gir utspring til en lang rekke komiske episoder som forgrener seg i pedofile prester innestengt i skap, en død hund innesperret i en politihjelm og to konstabler som vikler seg lenger og lenger inn i et nett av sinnssyke bortforklaringer.
Den første scenen foregår utenfor huset til det gamle ekteparet, en fin scenografi som effektivt dreies rundt, og vi er snart på innsiden. Replikkene mellom de to konstablene går tidvis litt i stakkato, og faller seg ikke alltid like naturlig. Mange av poengene blir plumpe og forutsigbare og bearbeidelsen av Neilsons tekst fungerer ikke hundre prosent.
Skuespillerne greier heller ikke å gjøre dette til den gode komedien den kunne ha blitt, men likevel skal jeg trekke frem Geir Morstad som spiller konstabel, og Linda Tørklep som gestalter rollen som en krampaktig ung, rocka og handlekraftig mor. De gjør fullverdige forsøk på å kalle frem latteren.
“Gledelig jul” har også sine alvorlige tema, men her er ingenting for alvorlig til å kunne spøkes med. Etter min mening innfrir ikke stykket helt, men er man svoren fan av humor i kategorien “Hotell i særklasse” og “Mr. Bean” er det absolutt verd å sjekke ut Riksteatrets tragikomiske julefarse.
