Samtidsteaterfestivalen Nationaltheatret 30.8.05
Handke: Publikumsutskjelling
Felix Goeser, Guido Lambrecht, Thomas Lawinky og Peter René Lüdicke, regi: Sebastian Hartmann
Gjestespill Deutches Schauspielhaus i Hamburg
Et stykke som bryter det meste som finnes av teaterkonvensjoner. Her snus det meste opp-ned, eller trill rundt. Det er ingen historie som berettes, intet drama som utspiller seg, knapt tekst. Det lille som er av tekst dreier seg stort sett om skuespiller som gjentar at ‘dette er ingen handling’ ‘dette er intet teater’. Ganske raskt fant vi ut at tekstmaskinen over scenen var fullstendig unødvendig, vi fikk med oss det meste på denne kaudervelsken av tysk og improvisert engelsk. Dessuten resiterte skuespillerne den oversatte norske teksten fra tekstmaskinen når det falt seg slik.
I de to og halv timene denne forestillingen (på tirsdag) varte beveger skuespillerne seg fritt i salen, i går sendte de et dekorasjonselement på vandring rundt blant publikum, enkelte fra første rad ble hentet opp til scenen og utsatt for fri improvisasjon, en skuespiller satte seg i salen med en bøtte over hodet. Stykket er lagt opp til innfall men ikke alt for mye gjøglerier og bygger seg opp ut fra det man kan få til med det tilstedeværende publikum. I går var de absolutt heldig og fant seg i hvert fall en egnet medspiller fra første rad som inspirerte i ekstra stor grad.
Stykket det er best når det ikke fungerer, for å si det slik. Det driver gjøn med våre faste forestillinger og oppfatninger om hvordan teater ‘skal være’. Det river også ned veggen mellom sal og scene og til tider skjeller skuespillerne publikum ut etter noter, derav også tittelen Publimsschimpfung – publikumsutskjelling.
Peter Handtke ‘skrev’ dette stykket for førti år siden. Den gangen kunne det virke provoserende og opprørsk. I dag er det helt andre strenger det slår an på. Sebastian Hartmann – som vi husker fra Ibsen-festivalen og Borkmann – har også her lagt inn mye video- og filmkutt. Dessverre drukner de siste under store mengder røyk som velter ut over scenen de siste minuttene, som en overdreven slutt på Götterdämmerung. Men jorden er ikke gått under og himmelen er ikke falt ned selv om scenen bades med uvanlig mye vann og skuespillerne overdynkes med mel (!).
Samtidsfestivalens til nå mest uvanlige innslag. Men vi har mer i vente.
