Pierre Boulez

Pierre Boulez var en ruvende skikkelse innen musikkverdenen siste halvpart av 1900-tallet og første del av vårt årtusen. Han har nå gått bort 90 år gammel.

En hel verden vil i disse dager hylle ham. Frankrikes president Françoise Hollande slår fast at «Pierre Boulez fikk fransk musikk til å skinne over hele verden».

I dag er han mest kjent som en av vår tids aller fremste dirigenter, men det er likevel hans komponistgjerning som vil bli stående for all framtid. Sammen med blant andre Karlheinz Stockhausen ble han en av lederne for den nye musikken etter annen verdenskrig, den såkalte Darmstadtskolen. De videreutviklet musikken til Anton Webern i seriell retning, en radikal utviding av tolvtonemusikken. Boulez lagde også elektroniske verk. Han har høyere matematikkstudier bak seg og den strukturerte matematiske oppbyggingen preger hans verk. Han gir ikke rom for utvendig føleri og det han oppfatter som klisjeer i musikken, som eksempelvis hos Sjostakovitsj.

Boulez var sterkt kontroversiell. Han var på ingen måte kompromissets mann og skal en gang ha uttalt at «alle verdens operahus skulle settes i brann».

På 1970-tallet ga Frankrikes daværende president Mitterand ham muligheten til å opprette et institutt for akustikk og musikk, Ircam-senteret. Her dirigerte han sitt eget ensemble, Ensemble Intercontemporain.

Som dirigent var det Mahler, Wagner og 1900-talls-komponister han viet seg mest til. Han ledet framføringene av Nibelungen-ringen i Bayreuth av Patrice Chéreau’s sagnomsuste produksjon. Han overtok som sjefsdirigent for New York-filharmonikerne etter Leonard Bernstein i sin tid.

Han var kjent for sitt samarbeid med rockegitaristen Frank Zappa og har spilt inn en CD med hans orkestermusikk. Men så var også Zappa som Boulez sterkt opptatt av seriell musikk og inspirert av Edgar Varèse,

Komponisten George Benjamin uttalte når meldingen om dødsfallet kom: “Not since Gustav Mahler has a musician made such a colossal impact on the cultural scene.”