Denne sesongens La Traviata fant vi klart bedre enn det vi fikk oppleve forrige sesong. Det er strammet inn og pusset opp. Først og fremst var det et fenomenalt sangerlag med Aurelia Florian, Atalia Ayan og Yngve Søberg i spissen, men det var også tatt grep for å dempe de gedigne plumphetene vi fikk oppleve for knapt et år siden.
Først og fremst fant vi at munnsex-scenen i første akt var betydelig gjort mindre av slik at den ikke framsto så grelt og skapte ubalanse i handlingen. Dette gjorde at vi fikk en atskillig bedre opplevelse av det som skjedde. Men likevel slår det oss at denne scenen kunne vært løst på en annen måte. Vår ledsager sa at mannfolka eksempelvis enkelt kunne rive av seg skjorta og vifte med den over hodet. Dette kunne være vel så effektivt. Vi gir tipset videre.
Den Norske Opera & Ballett 22.1.2016 Verdi: La Traviata, med: Atalla Ayan, Aurelia Florian, Yngve Søberg, Dèsirèe Baraula, Thorbjørn Gulbrandsøy, Ketil Hugaas, Gabriel Birjovanu, Jens-Erik Aasbø, Pietro Simone, Tone Kummervold, Espen Langvik regi: Tatjana Gürbach, musikalsk ledelse: Xian Zhang
Det var først og fremst et fremragende sangerlag som gjorde denne forestillingen til en så storartet opplevelse. Aurelia Florian opplevde vi også i fjor i denne rollen. Hun er en praktfull bel canto-sanger og i denne operaen får hun virkelig anledning til å svinge seg stort.
Brasilianeren Atalia Ayan var et nytt bekjentskap. Han har en varm glød i stemmen, noe som gjør at han faktisk minner litt om Placido Domingo.
Yngve Søberg overbeviste stort i rollen som Germont. Han er for alvor i ferd med å slå ut håret som en ny stor baryton. Intet er mer gledelig enn det!
Disse tre sangerne og resten av ensemblet gjorde at denne forestillingen ble en fest fra første øyeblikk. Kinesiske Xian Zhang hadde den musikalske ledelsen og hun overbeviste sterkt. Ros må også gies til orkesteret for sine saftige og presise klanger. Det er rett og slett en nytelse å høre Operaorkesteret i store tutti-partier når hele orkesteret er på plass i den største versjonen av orkestergrava.
Dermed kommer vi heller ikke utenom koret som har en sterk plass i handlingen. Blomster også til dem!
La traviata bygger på Dumas’ roman Kameliadamen. Det er utvilsomt Verdis mest spilte opera og inntar sammen med La Bohème og Carmen plassen som musikkhistoriens mest spilte opera. Verdi skrev operaen på begynnelsen av 1850-tallet. Vi merker tydelig at her er han på høyden av sin skaperkraft.
Vi tar neppe i for hardt når vi allerede nå kan utrope denne produksjonen av Tatjana Gürbach som en som vil prege Bjørvika-operaens spilleplaner i årene framover.
Penger har en sentral plass i Tatjana Gürbachs oppsetning. Som gammel 68’er fant vi det derfor ekstra gledelig å lese Karl Marx – i et operaprogram!
To ord om publikum: Vi har i det siste blitt sterkt distrahert av enkelte som absolutt må sitte og taste på sine mobiltelefoner under forestillingene. Denne gangen ble vi ikke forstyrret av slike unoter. Men vi finner det uansett merkelig at folk går i operaen for å lese e-mail og tekstmeldinger. Som vår ledsager uttrykte det: det går an å kle seg rølpete når en går i operaen, men ikke å oppføre seg sånn.
Denne gangen slapp vi det og vi kunne nyte denne oppsetningen fullt ut med den herlige musikken og de praktfulle sangerne. Gå og se La traviata i Bjørvika!
