Simon Bolivar ga oss revolusjonen

En dobbeltjubilerende tsjekker og en sør-amerikansk revolusjonshelt sto for høydepunktene i den konsertsesongen i hovedstaden som vi har bak oss.

For det bør ikke være tvil om at Simon Bolivar Ungdomsorkester var det desiderte høydepunktet over hva som ble budt oss de siste seks månedene i hovedstaden. Deres konsert i Oslo sprengte alle mulige rammer over hva vi kan forestille oss av konserter innen klassisk seriøs sjanger og innledet også en ny æra i historien til den seriøse musikken: her kommer ungdommen fra den tredje verden med sin egen forståelse og ikke minst rytmer og spiller rett og slett fletta av oss!

Anført av sin unge sjefsdirigent Gustavo Dudamel – ennå ikke fylte tredve! – ga de oss en demonstrasjon av at klassisk seriøs musikk ikke nødvendigvis betyr fornemme akademier og konservatorier i Berlin og Wien med de største navnene, det kan også være gategutter og -jenter av indiansk herkomst som finner glede i denne musikken og lar sin sprudlende vitalitet strømme nedover oss – som en lavastrøm eller et vilt fossefall.

Ett er sikkert: dette ungdomsorkesteret har innledet en ny ære innen den seriøse klassiske musikken og verden blir ikke den samme etter dem.

Bøhmeren Gustav Mahler må finne seg i et dobbeltjubileum i fjor og i år i og med at det var 150 å siden han ble født og hundre år siden han døde. Han var også en musikkpersonlighet som kom til å forandre verdens oppfatning av seriøs musikk. Det er først de siste 30-40 år at han for alvor er blitt tatt med i selskapet av de helt store toneskaperne og anerkjent som den ledende komponisten han er.

Landets ledende symfoniorkester – Oslo-filharmonien – har derfor hatt Mahler på programmet på en rekke konserter denne sesongen. Med sjefsdirigent Saraste har vi opplevd dem i den andre, femte og sjette symfonien i særdeles bemerkelsesverdige konserter. Etter framføringen av den femte symfonien var vi ikke helt sikre på hva vi hadde opplevd, var vi i Oslo – eller i Musikverein i Wien eller Philharmonie i Berlin?

Det var med en slik konsert at vi følte oss fristet til å ta fram de helt store ordene og superlativene og snakket om et orkester som var noe langt, langt mer enn et orkester i verdenstoppen – og bare snakke om selve toppen, noe vi selvfølgelig ikke gjorde for musikk kan ikke la seg klassifisere slik.

Vi har også opplevd besøk fra Dresden: Staatskapelle som med sin varme og dirrende orkesterklang ga oss en flott opplevelse.

Mahler er blitt behørig hyllet i to sesonger – og vi er ikke av dem som akkurat beklager det. Det har gitt oss store øyeblikk og helt unike opplevelser.

Men Simon Bolivar sto for selve revolusjonen.