
Norges ledende komponist døde nå i helgen. Arne Nordheim ble 78 år.
Arne Nordheim ble for alvor kjent med de to store orkesterverkene verkene han skrev på begynnelsen av 1960-tallet, Epitaffio og Canzona. Noen år etter fulgte det rene elektroniske verket Colorazione. Men før dette hadde han markert seg med sangsyklusen Aftonland og opphold ved elektroniske studioer i Warzawa.

Han ble fra 1960-tallet et begrep innen norsk musikkliv. ‘Nordheim, altså’, sa Frogner-fruene om den musikk de avgjort ikke kunne eller ville forstå. For dem var overjordiske klanger fra en ring-modulator og elektronikk noe langt annet enn Brahms. Det satte krav til innsats, det å lytte, og å oppheve musikalske konvensjoner og fordommer.
Til de grader var Arne Nordheims klangverden så spennende og interessant at han fikk i oppdrag av internasjonalt kjente Ballet Rambert i å skrive musikken til balletten Stormen. Det ble ‘på tross av’ elektroniske klanger også den største suksessen Nasjonalballetten til dags dato har hatt. Noe av forklaringen kan skyldes den utrolig vakre klangverdenen i verket. Åpningen da de to unge våkner på stranden er noe helt for seg selv.

Arne Nordheim er også godt kjent internasjonalt. Mestercellisten Mstislav Rostropovitsj bestilte og uroppførte i sin tid hans cellokonsert Tenebrae.
Arne Nordheim slo de siste tiårene definitivt fast at han var Norges ledende komponist. Han konsoliderte sitt lederskap på 1960-tallet, akkurat i tide til at det samtidig skjedde en revolusjon på den musikalske fronten med ungdomskulturen og til at tusener fikk øynene opp for hvilken skjønnhet det kunne være i elektronisk musikk. Beatles flørtet med Stockhausen, Rolling Stones forsvant for en stund i cyber space og Pink Floyds klanger fikk en eventyrlig utbredelse. Frank Zappa ble tiltrukket av Arne Nordheims klangunivers og besøkte ham alltid privat når han spilte konserter i Norge.
De siste tiårene har Arne Nordheim offisielt blitt belønnet av den norske stat ved å bo i kunstnerboligen Grotten, Henrik Wergelands opprinnelige hus rett ved siden av Slottet. Dermed har han kunnet nyte godt av status som en slags statsæreskunstner.
Arne Nordheims produksjon er først og fremst spennende. Hans hovedverk er utvilsomt Draumkvedet hvor han fletter den tradisjonelle middelalder-balladen inn i sin egen klangverden. Det foreligger en rekke utgivelser av hans verk. Juvelen i dette er utvilsomt boksen med 7 CD’er som kom i forbindelse med hans 70-årsdag.
Hans musikk blir mye framført. Verket Nachruf har eksempelvis blitt noe av hans mest spilte av Oslo-filharmonien helt siden Mariss Jansons dager, særlig på utenlandsturneer.