Mikaela Bleys debutkrim har utgangspunkt i at et åtte år gammelt barn forsvinner. Underveis rulles den ene saken etter den andre opp. Vi stifter bekjentskap med pedofile, hetthatere foruten de vanlige prototypene av stressa og masete journalister samt oppkjøpbare politifolk. Tradisjonelle er også de vanlige ekteskaps-/parkonstellasjonene med mine-barn-dine-barn osv. I tillegg bærer hovedpersonen, TV-reporteren Ellen Hamm, på et personlig trauma som vi delvis kommer i berøring med.
Mikaela Bley har selv bakgrunn fra nyhetssendinger i TV-bransjen så hun burde kjenne dette miljøet godt.
Mikaela Bley: Lycke Cappelen-Damm 2016 350 s.
Boka er velkomponert og mot slutten hever den seg ørlite granne.
Der jeg hadde problemer var at forfatteren skriver fra et bestemt miljø. Personene herfra, deres tenke-sett og vaner dominerer. Østermalm med Kungliga Tennishallen er Stockholms overklassestrøk og er det et sted du finner storsvensken er det nettopp her.
Dette er det eneste grunnen til at jeg ikke kan gi boka helt topp anbefalinger. Miljøet blir for undertegnete en god del fremmed og kunstig. Men på tross av dette og menneskene der er den i hvert fall greitt skrevet.
