Dette var litt av an forskjell! Der vi vendte tommelen delvis ned for hennes krimdebut forrige år, Merket for livet, vender vi tommelen tilsvarende opp for årets bok, Hvite spor. Her er en drivende god historie, spenning med god dramaturgi og en halsbrekkende handling som nesten tar pusten fra deg. Hun har dempet betydelig ned for phantasy-delen som delvis ødela den forrige boka. Her kommer dette i bakgrunnen til fordel for en drivende godt fortalt historie.
Personene, i hvert fall hovedpersonen, er delvis de(n) samme som i forrige bok, men egentlig er dette ingen fortsettelse. En thailandsk jente blir funnet død på en jernbanevogn i Norrköping fordi en av de mange kapslene hun har svelget i magen har sprukket og ført til overdose av heroin. Venninna hennes stikker av.
Emelie Schepp: Hvite spor, Gyldendal 2016, 407 s.
Så er vi brått inn i en actionfylt handling. Her veksles det brått mellom forskjellige personer, synsvinkler og handlingsplan. Denne vrien synes jeg gjør boka spennende og interessant. Du må likesom lese videre.
Her som i forrige bok er det Norrköping og ikke Stockholm som er sentralt. Dette er velkomment i og med at vi kommer vekk fra det etterhvert noe forslitte Stockholm noir-miljøet.
Helt mot slutten går det over stokk og stein. Her baller det litt på seg og forfatteren får heller ha oss unnskyldt med at vi syntes de siste sidene var vel overlesset av action-ingredienser. Det smøres også tjukt på med andre ting som har føringer tilbake til hennes forrige bok. Skal noe negativt sies, må det være akkurat om dette og de noe fantastiske konstruksjonene hun røper.
Men det er mer enn tilgitt for som helhet er avgjort dette en spennende bok.
Og best av alt: ikke alle stryker med og vi aner alt fortsettelsen av neste bok.
