Velkommen til den nye operaen!

Historie ble skrevet i dag: Bjørn Simensen kunne for få timer siden ønske Operaens nærmere 600 ansatte velkommen i det nye operahuset i Bjørvika. Det vil si, riktignok hele seks hundre var det nok ikke oppe i kantina i dag, men det var tett av folk der.

Statsbygg har avsluttet mesteparten av arbeidet hele syv måneder før opprinnelig planlagt. Bare dette faktum alene og det at kostnadene ikke har sprengt seg vekk langt over alle fastsatte budsjetter, er imponerende nok i seg selv. Men resultatet – hylsteret – er det absolutt mest imponerende av alt, det er blitt et praktbygg uten sidestykke.

Dagen i dag var preget av kartonger og utpakking, men mest rundvandringer omkring i det nye huset. Ansatte strevde med å sette opp datamaskinene sine og finne forbindelsen – og noen lyktes i det også, første dagen. De to heisene ved resepsjonen gikk lynraskt og uten stopp, de øvrige virket ikke. Resepsjonen hadde forøvrig lite å gjøre, uten å si hei til folk, for der var det ennå ikke telefonforbindelse til utenverdenen. Og hilsinga sto sjefstrekløveret Simensen, Bernt Bauge og Espen Giljane for i beste amerikanske valgkampstil rett ved inngangen. De to første har et år til på seg i sine jobber, neste januar overtar den nye operasjefen Paul Curran og den nye-sjefen-for-det-hele Tom Remlov. Fra 1. januar 2009 innføres nemlig en kontinental sjefsstruktur med den administrative lederen – intendanten – på topp samtidig som det har skjedd en navneendring til Den Norske Opera & Ballett.

Derfor ble det korte taler – med en mikrofon som virket bare delvis – i kantinen i dag samt bløtkaffe og kaffe. Og senere lunsj med varmmat. Mange hadde ikke annet å gjøre heller. For selv om det er et praktfullt bygg, er det ikke alt som er helt på plass, eller fungerer som det skulle. Noen fant rett og slett ikke sine arbeidsplasser, eller oppdaget til sin forferdelse at de var fjernet i innspurten. Andre så at det ikke hadde blitt som de hadde forventet. Dessuten er ikke scenemaskineriet helt på plass ennå. Ikke før den opprinnelige datoen – september 2008 – skal alt bli som det er planlagt og vedtatt.

– «Nå har vi sluttet å kjøre hest og karjol,» var det en av de ansatte som bemerket. Riktignok fungerte ikke strømmen overalt og mange steder stakk løse ledninger ut fra vegger og tak. Men etterhvert som pappkartongene pakkes ut og hyllene kommer opp, vil sannsynligvis det meste falle på plass. Også for de som ikke fant arbeidsplassen sin og umiddelbart fikk en ukes ferie mens de høyere herrer og damer forsøker å finne ut av problemet.

Mest imponerende var kanskje de nye garderobeforholdene for dansere, solister, musikere og kor. Dette er tross alt noe langt langt annet enn Youngstorget! Og imponerende var også alle prøvesalene og studioene. Kor, orkester, dansere og solister får stor plass til sine øvinger.

Sosialdemokratisk likhetsideologi har fått gjennomslag i fordelingen av kontorplassen. Sjefskontorene er nøyaktig like små som de øvrige kottene. Her skal det ikke være noen forskjell mellom lønningsassistent og direktør! Det vil si, operasjefen har plass til kanskje tre flere stoler enn de øvrige i administrasjonen. Og den kommende ledelsen, Paul Curran og Tom Remlov samt nåværende styreleder Ellen Horn er tilgodesett med et kott – på deling. Snakk om signaleffekt!

Uansett har minst halvparten av kontorene utsikt til fjorden og Ekeberg, foruten mange av øvingssalene. Eget fagforeningskontor – uten sjøutsikt – er det også funnet plass til.

Historisk er det at scenearbeiderne nå opphører som gruppe ved Den Norske Opera. Fra nå av vil de hete ‘operatører’. Grunnen er at scenemaskineriet blir datastyrt, det trengs ikke lenger haugevis av kjøtt til manuell rigging. Teknikerne får hver et databord å bestyre. Det er imponerede å se på og like imponerende å se hvilket omfattende program de må mestre!

Lufta virket overraskende ren for et nybygg å være. Men det gjenstår ennå atskillige runder med støvsugeren og vaskefilla. Operaen i Bjørvika er foreløpig bare et hylster, den kan virke kald og fjern og har ingen sjel. Men dette er noe som etterhvert vil komme på plass – regner vi med. Litt svette og stress i arbeide på scenen og ikke minst funklende scenestøv vil etterhvert kunne skape magien.

Norsk operahistorie har kommet til et nytt kapitel.