Framtidens mester

Nylig fylte han hundre. Arkitekten kanskje framfor noen annen i verden i dag, Oscar Niemeyer, er den som for alvor våget å sette framtidens stempel på sine arbeider – og være konsekvent. Bygningene hans er enestående monumenter. Du gisper når du ser dem. Dette er den absolutte framtiden, virkeliggjort i dag.

Det er særlig i Brasilia, hovedstaden midt i Amazonas-jungelen, han har satt sine spor. Her bærer en rekke sentrale bygninger hans umiskjennlige hånd – fra Høyesterett, til parlamentbygningen, ministeriumskontorer og katedral.

Oscar Ribeiro de Almeida Niemeyer Soares Filho slo for alvor internasjonalt gjennom i den glatte, homogene og rettvinklete Eisenhower-perioden. Allerede den gangen slo han verden med forbløffelse. Arbeidene hans er blitt kalt ‘erotiske’ fordi de klart setter i gang følelser og stemninger som ikke bare å gjøre med noe så enkelt som en bygning. Hans brasilianske lynne fornekter seg ikke, han leker med former som har lekende assosiasjoner.

Allerede før 1940 skaffet han seg et navn som nyskapende arkitekt. Det var også på denne tiden han ble en glødende kommunist, noe som senere tvang ham i eksil. Fidel Castro skal en gang ha uttalt: ‘Niemeyer og jeg er de siste kommunistene på denne planeten’.

Hans politiske engasjement forhindret ham fra å ta flere arbeider i USA, han ble rett og slett nektet innreise. Men han rakk å være med i det teamet som konstruerte FN-bygningen.

Paris var i mange år hovedsete for ham. Han vendte tilbake til Brasil i 1985. Siden har han vært en nasjonal institusjon.

Brasil setter slik pris på bygningene hans at det lenge har vært diskutert om de skal fredes og gjøres til nasjonale monumenter. Samtidskunstmuseet Niteroi rett ved Rio de Janeira er blitt regnet som et av hans vikitgste arbeider. Det ligger høyt på en klippe ved Guanabara-bukta.

Men han er også arkitekten som kanskje ikke alltid har beina helt på jorda. Noe av det han står ansvarlig for vekker ikke alltid like stor begeistring. Et museum er konstruert slik at det savner naturlig lys. Andre ganger har han etterlatt seg monumentalverk i form av kjedelige bokser.

Han er opptatt av former. De rettvinklete kantene og hjørnene forsvinner framfor en rund og sensuell bue. Kurver utfolder seg.

Alt dette forringer ikke den storheten i mange av hans arbeider, og hvordan han fullstendig har endret synet på arkitektur de siste seksti år. Han har gitt oss et glimt inn i framtiden.