Et staselig forlagshus

Som Fugl Fønix har det reist seg, Gyldendals nye forlagshus. Tilsynelatende er ikke noe forandret sett utenfra. På innsiden har det oppstått noe nærmest helt utrolig.

Det gamle tradisjonelle forlagshuset er totalt rasert og et helt nytt har reist seg. Forlaget som har holdt til på omflakkende kontorer i nærmeste omegn i byggeperioden er nå i fred med å flytte tilbake til et forlagshus som bare kan karakteriseres som fantastisk.

Ved hjelp av Norges fremste arkitekt, Sverre Fehn, har det oppstått noe helt nytt midt i Oslo sentrum. Du fatter dimensjonene i dette når du står ute i øverste etasje og kan skue ned på de nærmeste bygningene: Aschehoug forlag på den andre siden av plassen, Det Norske Teatret og Nasjonalgalleriet tvers over gata på hver sin side, Universitetet og kuppelen på Nationaltheatret bare et steinkast unna. Og ikke så langt unna ser du Rådhuset.

300 ansatte har fått plass i det nye huset som har hatt en kostnadsramme på 250 millioner. I dette ligger at tomten eies av forlaget selv. Sehesteds plass er blitt en helt annen, men det kan du ikke se utenpå. Det er imponerende å se at den gamle fasaden på Gyldendal er i behold.

Hvordan har de maktet å plassere alle disse tre hundre når det gamle huset allerede var for lite? Ganske enkelt ved å fjerne og ta i bruk den gamle gårdsplassen med kirsebærtrærne og la den inngå i det nye huset. Der du tidligere trakk frisk luft og spiste sure høstbær er det i dag kantine med åpent rom helt opp til femte etasje. Alle kontorene befinner seg omkring i gallerier.

Filosofien er tydeligvis at alle skal ha kontakt med alle. Her er ingen muligheter til å gjemme seg bort, ingen kringkelkroker for tisking og hvisking. Selv møterommene som kan la seg lukke med dør, er åpne i den forstand at alle kan se hvem som snakker med hvem. Intrigene og sjalusien som alltid vil følge (eller forfølge) en kunstnerisk virksomhet vil her ha små sjanser.

Vi vil gratulere Gyldendal med sitt nye hus. Selv om det kanskje vil føles noe nytt og fremmed for mange av de ansatte har ikke et gammelt og ærverdig forlagshus noe vondt av mye lys og mengder av frisk luft. Her er det det til gjengjeld overflod av det.

Vi andre kan notere oss at endelig er Universitetsgata igjen blitt farbar uten søle og netting.