Kulturpolitikk på ville veier

Kulturminister Trond Giske har sammen med samferdselsminister Navarsete detonert en bombe som kan bli den mest alvorlige belastningen for den rød-grønne regjeringen så langt. Kort sagt, greier de ikke snarest å rette på skadene er det bare å notere takk og farvel til fortsatt rød-grønt styre etter kommende Stortingsvalg. Det er kulturpolitikken som feller dem.

Det verste av alt, dette er den forrige regjeringen Bondevik sitt verk. Men Stoltenberg-regjeringen har vært så besnært av sin markeds-politiske nytenking at de ikke har vært helt klar hvor galt dette kan bære av gårde.

Den forrige regjeringen gjorde som en av sine siste gjerninger et vedtak om å privatisere i prinsippet alt som heter fjernsynsoverføring i landet. Dette skjer i overgangen til det nye digitale nettet som den daværende regjeringen – godt backet opp av den nye – har overlatt til et privat selskap å bygge ut. Dermed må de selvfølgelig ifølge markedsstyringens lover beregne inntjening. Dette vil føre til at Norge får det dyreste TV-tilbudet i hele Europa.

Den oppløsning av NRK-monopolet som daværende kulturstatsråd Langsleth i sin tid innledet, vil gå totalt i revers. Tilbake står i praksis NRK – som man alt betaler lisens for. Alt det øvrige, og TV2 fra 2010 når konsesjonen deres går ut, må man i prinsippet betale i dyre dommer for. Korrigeringer og forskjellige vinklinger på verden som vi får gjennom utenlandske kanaler, er det ikke lenger plass til. En kulturpolitisk forkjemper som Jens Chr. Hauge og andre veteraner vil rotere i sin grav.

Dette betyr at i tillegg til fordummende reklame – som irriterer livet av de fleste – må man også betale gjennom boksen til private investorer for å få tilgang til denne dødskjedelige reklamen som andre investorer fra før av tjener stort på. Markedets lov vil gjelde. Markedsjungelen er over oss.

Arbeiderpartiets erklærte kulturpolitikk vil dermed være revet over. I alle år har partiet hatt som prinsipielt standpunkt at størrelsen på pengepungen skal avgjøre for tilgang på kulturgoder. Dette gjelder bibliotek, teater, aviser – som radio og TV. Alt av kulturvirksomhet av betydning sponses – det vil si, subsidieres – av det offentlige i dagens Norge, noe som i varierende grad til nå har samlet full politisk oppslutning i landet.

Men nå er det slutt. Markedet tar over.

I Sverige er man ikke fullt så markedskåte. Der har politikerne bestemt at det offentlige skal gå inn å subsidiere utbyggingen av det digitale nettet. Parodisk nok er det en borgerlig regjering som der får ansvaret for utføringen av dette.

Den rød-grønne regjeringen i Norge vil med dette sørge for at markedsstyringen og privat drift tar fullstendig over, i kulturlivet som i rikspolitikken etter førstekommende Stortingsvalg. Det hjelper ikke å skylde på andre når man selv står for utføringen.

Og det er sannsynligvis ikke tilstrekkelig tid eller politisk vilje til å snu. Nå får vi svi. Skrekk og gru. Farvel Giske og alle dere andre. Velkommen til en trøsteløs opposisjonstilværlse dere selv har skapt!