Teaterhistorie med Markens grøde

Det skrives historie på Nationaltheatret førstkommende lørdag. Da er det duket for premieren på teaterversjonen av Knut Hamsuns Markens Grøde i en tolkning av den ekspresjonistisk anlagte unge tyske teaterinstruktøren Sebastian Hartmann. Han står sammen med Hege Randi Tørressen ansvarlig for tilretteleggingen av stykket fra roman til teater.

Markens Grøde er Nobelprisvinner Knut Hamsuns mest berømte roman. Det er en fascinerende fortelling om nyrydderen Isak som startet med to tomme hender i villmarka og endte som rik gruveeier og bergverksmann. For Hartmann er det blitt en utfordring å forsøke og omdanne Hamsuns tekst til teater. Til dette har han hatt god hjelp av sin faste scenograf Susanne Münzer. Nesten et tonn med bark går med til hver oppsetning der den strøs utover scenen. Isak går rundt med spade og barken tjener opplagt hensikten med å symbolisere jorda han rydder. Med vann til blir det utvilsomt en lukt som ikke akkurat særtegner et gammelt støvet teater!

Sebastian Hartmann regnes som en av Tysklands framstormende begavete unge regissører. Første gang han gjorde seg bemerket her hjemme var ved gjestespillet av Gespenster (Gengangere) fra Volksbühne i Berlin som deltok på Ibsen-festivalen for fire år siden. Under Ibsen-festivalen for to år siden oppsto den store skandalen da Norges fremste teaterdiva Wenche Foss marsjerte ut under pausen på premieren på John Gabriel Borkman som han da var regiansvarlig for. Løssalgspressens førstesider mesket seg med skandalen dagen etter. Men oppsetningen innbrakte pris for beste oppsetning og Sebastian Hartmann fikk året etter Hedda-prisen for beste regi.

Allerede på dette tidspunktet måtte Hamsuns stoff ha begynt å surre hardt rundt i hodet hans. Det var mange som stusset over at han valgte å si nei til teatrets tilbud om å bo i den faste gjesteleiligheten trygt plassert på Oslo 2 i regiperioden. I stedet valgte han en ensom hytte uten vann og strøm langt inne i Raudsjømarka i Enebakk. Nå skjønner vi hvorfor.

Sebastian Hartmann markerer tydelig sitt ståsted ved økologiske sidebetraktninger med denne oppsetningen. Stykket er ennå ikke ferdig. Da vi besøkte teatret var spilletiden på 4 1/2 time, og teatret vil gjerne ha det ned til ‘normal’ lengde på 3 timer. Men om det går slik det legges opp til vil Sebastian Hartmann få full anledning til å vise hva han mener, også de mindre bra sidene ved den norske forfattergiganten. Et møte mellom Hitler og Hamsun er lagt inn i oppsetningen. Og selveste Karl Marx spøker i bakgrunnen, Sebastian Hartmann har ikke for ingenting sin bakgrunn fra ultraradikale Volksbühne i Berlin.

Det skrives teaterhistorie på Nationaltheatret førstkommende lørdag.