Birgit Nilsson

Den svenske sopranen Birgit Nilsson er død 87 år gammel. Hun var en av etterkrigstidens aller største sangere og var på mange måter Kirsten Flagstads naturlige etterfølger. New York Times skriver eksempelvis i dag at ‘hun tjente Wagner som ingen annen sopran etter Kirsten Flagstad’. I sin artikkel ser avisen også de store likhetene mellom de to, at deres ‘nordiske’ herkomst gir utslag i en typisk ‘kjølighet’.

Sine første roller hadde hun på Stockholmsoperaen (Kungliga Teatern) rett etter krigen. Men snart tok den store karrieren tak i henne. Hun opptrådte i Bayreuth fra midten på 1950-tallet og på Metropolitan i New York. På den sistnevnte scenen opptrådte hun hele 223 ganger. Det var særlig i rollene som Isolde og Turandot publikum fikk se henne.

Sin siste rolle gjorde hun på operaen i Frankfurt i Elektra i 1982. Hun var sist i Oslo bare for et par år siden som medlem av juryen i Dronning Sonja-konkurransen.

Da George Solti gjorde den sagnomsuste innspillingen av Nibelungen-ringen i sin tid – den første og fremdeles den største – var det egentlig meningen at Kirsten Flagstad skulle synge i rollen som sopranheltinne og som Brünnhilde. Men hun fikk bare vært med i forprosjektet samt i den første av de fire operaene, Das Rheingold. Da Brünnhilde gjorde sitt inntog i Die Walküre var det Birgit Nilsson som overtok.

En hel verden minnes henne. Die Welt utroper henne som en ‘naturlig hersker’ og ‘Wagner-autoritet’. Luciano Pavarotti sier at hun var en ‘naturkraft’ og at hennes død er ‘et tap for verden’. Anders Franzén som er Stockholmsoperaens (Kungliga teatern) sjef i dag sier at ‘Hon har plöjt mark för svensk opera internationellt’ og at hun ‘var en ikon’.

Joseph Volpe, Metropolitan-operaens mektige sjef sier at hun ‘var en av de beste sopraner som noengang har sunget på Metropolitan.’

Hun etterlater seg en rik skatt av CD-innspillinger. Foruten nevnte Nibelungen-ringen er også hennes innspilling av Tristan og Isolde å regne som en av de aller fremste gjennom tidene.