KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Det er ikke så mange overraskelser Nationaltheatret kan by på i vårsesongen 2006. Året er avsatt til Ibsen og jubileet for 100-års dagen for hans død vil bli markert med stor tyngde i kommende høsts Ibsen-festival. Men programmet for denne kunne ikke teatersjefen røpe utenom det lille som var blitt kjent på forhånd om samarbeidet med Riksteatret og Ellen Horn.
Derfor må vi ty til en lett omskiving av en av teatrets største suksesser for tiden for å beskrive situasjonen på teatret. For Godot og fjorårets største teaterforestilling med Toralv Maurstad og Espen Skjønberg vil fortsatt spilles på Nationaltheatret. Det eneste teatersjef Eirik Stubø kunne røpe var at teatret har fått fem millioner i ekstrabevilgning for å feire Ibsen og at årets festival finner sted i tidspunktet 24. august – 20. september. Den største Ibsen-festivalen i teatrets historie vil også bli utvidet i tid.
På selve minnesdagen 23. mai vil røster fra graven gjenoppstå. Opptak fra Nationaltheatrets forestillinger gjennom en årrekke vil la seg høre i et slags ‘Ibsen-mausoleum’ utenfor teatret.
Mens vi venter på mer konkret informasjon om Ibsen kan vi slå fast at første premiere på hovedscenen vil bli italiensk. Kjetil Bang-Hansen vil sette opp Goldonis 1700-talls komedie En tjener for to herrer. Stones in his Pockets som for ikke lenge siden feiret triumfer på teatrets tre scener vil pånytt spilles med Kåre Conradi og Øystein Røger.
Trangt vil det bli når teatret tar i bruk bakscenen som spilleplass midt i sesongen for å spille Lorcas Blodbryllup rett før påske. Jon Fosse, som understreker at han ikke kan spansk, står for gjendiktningen.
Det ligger likesom i lufta at med Ibsen-jubileum kommer også Strindberg. Hans stykker Til Damaskus og Dødsdansen vil settes opp på amfiscenen i regi av henholdsvis Oskaras Korsunovas og Gábor Zambeki. Senere følger Yasmin Rezas Et spansk stykke med blant andre Lise Fjeldstad.
Nationaltheatrets første premiere vil bli Alle vil til himmelen som er bygget over tekster av Kyriakos Chrysostomidis, tilrettelagt og framført av Morten Falsaas. For å bruke teatersjefens egne ord, det er en kjent stemme i huset, men ikke utenfor. Kyriakos var i mange år tilknyttet teatret. Det hører med til historien at han var politisk flyktning fra Hellas, og kom seg ut fra oberstjuntaens diktatur gjemt i bagasjerommet til bilen til Arne Treholt i sin tid.
