Venezia-biennalen

Den største begivenheten innen dagens kunst-verden, den 51. Venezia-biennalen, åpner i dag. Fram til november vil den vise aktuell samtidskunst i en av verdens fremste renessansebyer, byen som fra før er fylt av de mest praktfulle overlevninger fra renessansen og hvor Tizian var bosatt og skapte mange av sine storverk.

Engelskmennene Gilbert & George, som viste sin kunst på Astrup-Fearnleyt museet i Oslo for et par år siden, er blant de mest profilerte kunstnerne som deltar.

95 kunstnere fra hele verden deltar på denne biennalen, derav en tredjedel kvinner, en kvinneandel som i biennalens historie aldri har vært høyere. Kunstnerne kommer fra 70 forskjellige land hvorav halvparten har egne paviljonger. Resten av verkene er spredt utover hele byen og gjør Venezia til et gigantisk kunstgalleri.

Norge og Sverige opptrer faktisk som en slags union på årets biennale med felles paviljong, noe de i alle år har gjort sammen med Finland. Men finnene har trukket seg i år, de likte ikke helt ideen om å vise kunstverkene skiftesvis hver dag for seg.

Fra norsk side finner vi Matthias Falkdbakken blant utstillerne. Hans video Black screen viser et svart rektangel i stedet for det hvite lerretet.

Kina deltar for første gang med egen paviljong. De slår stort på det, i år er det ingen sars-epidemi som hindrer kinesisk deltakelse.

Selvfølgelig følges en slik kjempeutstilling av skandaler og bråk. Denne gang er det vertslandet selv som klager på at utstillingsledelsen, Maria de Corral og Rosa Martinez, ikke har tatt med mer enn to italienske arbeider til denne utstillingen. Klagene følges av tidens Berlusconi-ånd, de nasjonalistiske overtonene er sterke.

En gruppe som kaller seg Guerilla Girls har laget statistikker og fortegnelser over kvinneandelen ved tidligere biennaler. Den viser at på alle tidligere femti biennaler har det bare vært 12 % kvinnelige deltakere mens kvinner har vært representert i over 80 % av tilfellene der det vises naken kropp.

Den skandaleombruste italienske kulturministeren, Rocco Buttiglione, feier rundt fra mottakelse til mottakelse og har stort sett bare en ting å si: “Hurra vi er bra.” Men ingen, aller minst EU’s organer, glemmer hans erkekonservative uttalelser om homofile og likestilling for ikke lenge siden.

I hovedpaviljongen finnes arbeider av eksempelvis Francis Bacon, Bruce Nauman, Jenny Holzer, Annette Messager, Pipilotti Rist og Thomas Schütte som viser den absolutt ikke-perfekte torso, Tonmodelle in Stahl. Sjokkere publikum gjør sikkert Regina José Galindo fra Guatemala. Hun har gjort en video av en operasjon der en jomfruhinne settes på plass igjen. Joana Vasconcelos’ praktfulle lysekrone er ved nærmere ettersyn dekt av tamponger.