800 kilo med fisk

Vi opplever en opera med åtte hundre kilo med torsk i 25-kilos klassen på scenen. Sjostakovitsj’ Lady Macbeth fra Mtsensk framføres i en fornorsket versjon: handlingen er lagt til et fiskevær ute i klippene langs kysten. Her med slitte respatex-hus og torske-kadavre man knapt kan bære.

Skjønt, er det fisk? Det er noen av oss som lurte og som mente dette var tillaget rekvisita. Men Operaen og Ole Anders Tandberg bedyrer at dette er fisk, riktignok død, men fisk det er snakk om. Det må tilføyes at ideen med å legge operaen til norske-kysten og et fiskevær er opprinnelig etter en ide av scenografen Erlend Birkeland.

Den Norske Opera & Ballett 1.4.2016 Sjostakovitsj: Lady Macbeth fra Mtsensk, med: Svetlana Sozdateleva, Alexey Kosarev, Kjetil Støa, Magne Fremmerlid, Knut Skram, Tone Kummervold, Hege Høisæter, Gabriel Birjovanu, Jens-Erik Aasbø, Kjerstin Løvdal, Rolf Sostmann, Thorbjørn Gulbrandsøy, Ketil Hugaas, Thor Inge Falch, Krzysztof Aureliusz Luczynski, Szymon Kubiak, Halvor Melien, Per Andreas Tønder, Huw Reynolds, dir.: Alejo Perez, regi: Ole Anders Tandberg

Denne produksjonen er en samproduksjon med Deutsche Oper i Berlin. Der ble den framført umiddelbart etter at den feirer store triumfer her på scenen i Bjørvika for knappe to år siden. Tyske kritikere hyllet oppsetningen i sterke ordelag, noe som også vi gjorde her hjemme.

Sjostakovitsj skrev denne operaen på begynnelsen av 1930-tallet etter en russisk novelle fra 1800-tallet som var inspirert av Shakespeare’s Macbeth. Hovedpersonen, Katharine Izmailova, tar livet av sin svigerfar og sin mann for å leve med sin elsker. Men som hos Shakespeare martres hun av gjensyn med sine gjerninger i form av syner og gjenferd.

Stalin og makthaverne i den tids Sovjet syntes dette var for krasst og operaen ble etterhvert utsatt for fordømmelse, noe som gjorde at komponisten rett og slett ikke tok sjansen på å la sin fjerde symfoni bli framført i 1930-tallets Sovjet, også den i samme tonespråk, full av krasse og burleske harmonier.

Det er en opera med en tragisk handling. Først og fremst er den sterk musikalsk. Sjostakovitsj var her på begynnelsen av sin store komponistkarriere. Hans musikk er burlesk, bisarr, frekk, spenstig og pirrende. Full av dirrende akkorder i disharmonisk fortefortissimo. Handlingen og forløpet er mettet av sprelske innfall. Undertegnede frydet seg sterkt over dette, i år som siste gang jeg så den.

I dette musikalske bildet er det særlig to solister jeg vil framheve, Magne Fremmerlid som svigerfaren kler denne rollen usedvanlig godt. Som den onde kjøpmann, her: væreier, herser han med folkene sine og sin svigerdatter. Han er en brutal person som klippet ut av Hamsuns verden.

Svetlana Sozdateleva synger i rollen som Katharina, en rolle hun nærmest har gjort til sin signatur-rolle hjemme i Russland. Hun er på scenen i så og si hele forestillingen og bærer mye av handlingen.

Ta med også noen ord om Knut Skram: det er imponerende av en sanger som nærmer seg de åtti å se ham så levende og vital på scenen som i går!

Bjørvika-operaen kan nå føye denne oppsetningen til en voksende rekke av suksessrike oppsetninger siden åpningen i 2008. Særlig under nåværende operasjef, Per Boye-Hansen, har Bjørvika-operaen kunnet notere seg for en rekke sterke oppsetninger som vi ganske sikkert kommer til å ha glede av i årene framover.

Denne Sjostakovitsj-operaen er ganske sikkert en av dem. Gledelig fordi det var første gangen den i sin opprinnelige versjon ble framført her hjemme i 2014. En omskrevet og sterkt dempet versjon, Katharina Ismailova, ble framført da operaen holdt til i sine gamle lokaler på Youngstorget.

Men denne oppsetningen er ny, frisk, burlesk og spennende. Gå og se den!