En nasjon av tyver og kjeltringer

I dag er Norge igjen på forsidene verden over. Dagens New York Times serverer oss historien levende fortalt fra sin forside, og vi finner samme historie i de fleste andre aviser.

Det er ikke på grunn av våre kulturelle fortjenester. Det er ikke noen Oslo-filharmonen, Liv Ullmann eller andre framstående kulturelle ambassadører for vårt lille land. Det er heller ikke en verdsetting av vår knapt hundre år gamle historie som nasjon.

Nei, denne gang er det som sist, tyverier av bilder av Edvard Munch som fanger verdens oppmerksomhet. Riktignok ble tyvene fanget bare timer etter udåden og maleriene, trykkene, kom til rette. Fra midt stuevindu ser jeg rett over til det stedet på Kampen der politiet i går aksjonerte mot tyverigjengen. Munchmuseet er ikke synlig men befinner seg bare noen hundre meter bak dette stedet.

Etter et døgn i tyvers innehav hadde bildene alt rukket å bli betydelig skadet. Vi frykter for hva som har skjedd med forfatningen til Skrik og Madonna som nå har vært i tyvers varetekt i et halvt år. Vil verden noengang se disse mesterverkene igjen slik kunstneren skapte dem?

Vi spør fordi det mer enn noengang avtegner seg et bilde av en ung nasjon, som riktignok påkaller seg en lang “ærerik” historie, som rett og slett består av tyver og kjeltringer. Vi stjeler fra hverandre og vi jukser og bedrar i det daglige. Det er blitt så innarbeidet i vårt daglige liv at vi knapt legger merke til det.

I Justisdepartementet sitter en Eva Jolly, innesperret og handlingslammet. Det norske systemet har på en effektiv måte kappet av hennes muligheter til å gjøre jobben sin. For bare et par år siden satte hun Frankrike på ende for sine avsløringer av korrupsjon og bedrageri. Det norske systemet har langt mer finurlige metoder til å stoppe kjeften på henne.

Ved våre handelshøyskoler går undervisningen videre i faget skattepklanlegging. Det er bare en finere måte å si det på, hvordan en skal snyte og lure unna for midler til den stat som skal betale sykehus for våre gamle og syke og skoler for våre barn.

Meierigiganten Tine er avslørt i et skittent spill hvor det gjelder å kjøpe ut mindre tilsynelatende ressurssvake konkurrenter. Nå viser det seg at den antatt langt mindre hadde kjøpt seg Norges beste ekspertise på sitt område og hadde forberedt utspillet en viss tid. Mens markedsandelen av deres oster øker eventyrlig, er det også oppstått en dyp splittelse i regjeringen i samme sak.

Det viser seg at “alle” snyter og bedrar, alle har synder som dette på samvittighgeten. Hva med strømregningen for historiens mildeste vinter?

Og vår lille nasjon er igjen på forsiden i verdens aviser. Ikke for å vise et handlingssterkt politi som for en gangs skyld fikk fakket synderne kjapt. Men vår iboende natur i å være syndere og kjeltringer for verdens øyne har slått til igjen.

Kongeparet er i Washington og spiser lunsj med president Bush. Men det er en annen historie. Også om hvordan han var fornøyd med “vår innsats i Irak”.