Sensasjon i Berlin: uroppføring av Hindemith

Over 80 år etter at det ble festet til notene ble et 20 minutters stykke for klaver og orkester komponert av den unge Paul Hindemith uroppført nylig i Berlin.

Hindemith var på 1920-tallet en ung rebell av en komponist. Han var leder av den unge falanksen av nye komponister som stormet fram i Weimar-republikken og hadde allerede vært en drivkraft i ISCM-festspillene som var et arnested og møtepunkt for den nye musikken. Han erklærte sin musik som “ny saklighet”, bruksmusikk, musikk som var ribbet for føleri og metafysisk såpekokeri. Han regnet seg som en sterk antiromantisk komponist.

I 1923 fikk han i oppdrag fra den rike pianisten Paul Wittgenstein å skrive en klaverkonsert for venstre hånd. Den ble til op. 29, et verk som aldri såvidt vi vet ble offentlig framført og som siden ble regnet som tapt for verden. Wittgenstein beholdt nemlig rettighetene til de verkene han hadde bestilt og betalt for – og det var først etter hans død at de ble frigitt. Slik ble verden kjent med Ravels, Prokofievs og Korngolds klaverkonserter for venstre hånd.

Men så ikke med Hindemiths verk. Det lyktes først nå, etter lang tids drakamp med Wiittgenstein-stiftelsen, å få frigitt verket. Paul Wittgenstein likte tydeligvis ikke Hindemiths modernistiske musikk, det var mye bruk av slagverk og han hadde en kontrapunktikk helt utenom vedtatte skjemaer. Derfor var det kanskje også stuet vekk ‘nederst i bunken’. Ryktene forteller at det lot seg finne på et støvete lager på havna i New York. Hindemith skrev også verket i kjølig og objektiv ny saklighet.

Manuel Brug i Die Welt skriver at verket er en ekte sensasjon, et ‘grandiost stykke fra Hindemith’. Det er et blendende verk hvor veksklingen mellom instrumentgruppene er fargerikt og spennende. Det er lyrisk og lett i formen. Det ble også ‘fremragende’ framført av Leon Fleisher og Berlin-filharmonien under ledelse av Simon Rattle. Og vi kan tilføye at hvis man oppfattet Hindemith som modernistisk på 1920-tallet er dette ingenting mot våre tiders ‘pling-plong’.

De som får inn tyske RBB Kulturradio kan høre verket framført i kveld lørdag.

Hindemith (1895 – 1963) måtte i 1934 flykte fra nazistene fordi musikken hans umiddelbart ble stemplet som ‘entartet’, ‘forrykt’. Han opholdt seg senere i USA og Sveits. I sin tid ble han betraktet som en av århundrets største, men er i dag kanskje mest kjent for sin ‘Harmonilære’ som har vært grunnboka for flere generasjoner komponister.