Nobel-prisen til opprører

Nobels litteraturpris har gått til den østerriske forfatteren Elfrid Jelinek (57). Hun er mest kjent for å ha skrevet den delvis selvbiografiske boka som filmen Pianisten er bygget over. Men hun har et allsidig forfatterskap bak seg. Den siste tiden har hun vært mest kjent for å skrive for scenen.

Hun foretrekker en ikke-realistisk stil og foretrekker groteske overdrivelser av virkeligheten framfor å bli patetisk.

Hun har også synspunkter på at hun blir gitt prisen ‘som kvinne’ og gjør et poeng av at en mann ville fått Nobels litteraturpris for sitt forfatterskap. I samme setning hevder hun at dramatikeren Peter Handke hadde gjort seg bedre fortjent til prisen enn henne.

Nobelpriskomiteen understreker at hun eier en musikalsk flyt i sitt forfatterskap. Hun utdannet seg opprinnelig også som musiker men hennes natur hadde ikke ‘tålmodighet nok’ til å fungere som musiker. Vi kan kanskje også legge til disiplin.

For hun er ingen striglet ni til fire-kunstner. Hun er en opprører som ikke pakker inn sine meninger i ull. I ytre trekk kan hun minne om Thomas Bernhard i så måte.

For tiden spilles Verket på Akademietheater i Wien. Stykket handler om de umenneskelige lidelsene for kz-fanger ved å bygge et kraftverk inne i fjellet. Kaprun-verket grunnla etter hennes mening mye av dagens velstand i Østerrike. Det sto ferdig i 1955 men spadestikket ble i sin tid tatt av Hermann Göring.

Hun har også laget et fortsettelsestykke av Et dukkehjem: Hva skjedde etter at Nora forlot sin ektemann, eller samfunnet støtter? Etter at hennes landsmann Claes Peymann inntok sjefsstolen på Berliner Ensemble har hun i likhet med Thomas Bernard blitt mye framført også i Berlin.

Tyskland har visst å framheve hennes grundige oppgjør med Østerrikes brune fortid, en fortid som omgåes offisielt i Østerrike. Årene 1939-44 eksisterer ikke i landets historie. Mange tyskere synes dette er klamt og ekkelt.

Hennes nye stykke Bambiland er første del av en tekst om Irak. Rasteplads gikk på Det kongelige teater i København forrige sesong. Prinsessedramaet spilles for tiden på Teater Galeasen i Stockholm. Hun har også skrevet librettoen til en opera av Olga Neuwirth.

Hun var Salzburgfestspillenes æresgjest i 1998.

Under den første tiden med høyreregjering i Østerrike forbø hun statsteatrene å spille hennes teaterstykker. Hun ser på EU som et bolverk mot den gryende fascismen som ligger latent i katolske alpeland som Bayern, Italia og Østerrike.

Burgtheaters sjef Klaus Bachler var tidlig ute med sine gratulasjoner og mente at pristildelningen var et hardt slag mot høyrekreftene og den østeriske regjeringen. Boulevardavisa Kronen Zeitung, Østerrikes VG, har i lang tid drevet en hetskampanje mot henne, likesom Jörg Hayders parti hadde valgplakater hvor de stilte spørsmålstegn ved hvorvidt hennes stykker var ‘kunst’..

Hun ser på seg selv som en vaktbikkje som knurrer og biter. Hun vet å si fra og tok også i sin tid initiativet til stående demonstrasjoner mot den blåsvarte høyreregjeringen da den ble dannet og Jörg Hayder og hans såkalte ‘Frihetsparti’.

I sin tid var hun knyttet til kretsen rundt Fassbinder. Hun er foreløpig ikke oversatt til norsk.