Vel møtt på Nationaltheatret

De var alle der. Sommderbrune, lett svettende i solskinn og atskillig mer enn tredve grader på Nationaltheatrets terasse.

For det var der de oppholdt seg. Nationaltheatrets ansatte som ønsket hverandre velkommen tilbake etter ferien til jordbær og Nationaltheater-champagne, Mozell. Siden sist de var samlet er det blitt røykelov og skuespillere er alltid skuespillere, stressa og nervøse. Så da får man heller trosse sommerens til da varmeste dag.

Nesten afrikansk var det der ute. For sola står rett på og eier ikke skam til å gjemme seg bak noen sky. Stein Winge er erfaren nok til å ha opplevet dette før og stiller med praktisk sommerhatt.

Skjønt noen har allerede vært i arbeid noen dager og noen er i København og jobber med Ibsen. Høstens premierer og årets Ibsen-festival nærnmer seg med stormskritt. Om knappe tre uker braker det løs med Johan Gabriel Borkmann, Vildanden, Peer Gynt og Fruen fra havet. Teatret har fire egenproduskjoner å slå i bordet med under årets Ibsen-festival som blir den mest omfangsrike på nesten ti år.

Teatersjef Eirik Stubø kunne kry fortelle at fjorårets sesong hadde vært den beste for teatret noengang og at alt lover bra for 2004. Vel og merke økonomisk. Dette har gjort det mulig med et større løft for Ibsen enn på lenge.

Noen få endringer har det blitt. Bjørn Floberg måtte kaste håndkledet i løpet av sommeren og i hans sted hopper Jan Grønli inn i tittelrollen i Borkmann som han spiller mot Frøydis Armand og Anne Krigsvold.

Eirik Stubø ønsket raskt velkommen og feide gjennom høstens repertoar som er preget av Ibsen. Deretter var det tid for minnesord, årets pensjonist og blomsteroverrekkelser. Ansatte med mer enn 25 runde år bak seg ble hedret med bukett og noen ord. Rart å tenke på hvor raskt årene løper av gårde.

Av disse måtte vi merke oss alltid unge Lars Wikdahl. Han er nå rundet 80 men still going strong. Senere i høst vil han være med i Reisen til julestjernen hvor han har stilt opp i nesten alle oppsetningene de siste førti åra! Inntil videre tronet han bak bordet med Mozell’en. Om ikke annet så vil han huskes for å være teatrets champagnemester. Seremonimester blir litt høytidelig og intendant kanskje noe misvisende for i disse festivaltider må vi huske på at en intendant på godt tysk rett og slett er en allmektig teatersjef.

For det er tyskerne som vil dominere årets festival. Sentralt står de to oppsetningene av Et Dukkehjem (Nora auf deutsch) fra henholdsvis Thalia-teatret i Hamburg og Schaubühne i Berlin. Begge er prisbelønte og knapt til å unngå når man skal ha en Ibsen-festival.

Til og med på sponsorsiden finner vi tyskerne. Dette har muliggjort en større festival enn på lenge.