En Götterdämmerung i hagen

Hageopera er blitt velstående engelskmenns store sommerforlystelse. På sine storslåtte sommersteder nyter de av såkalt ‘hageopera’ i dager som disse.

Det er New York Times som kan fortelle sine lesere om den britiske vanen som slettes ikke savner sidestykke i andre land. I de fleste land her på kontinentet finner det sted opera- eller konsertarrangementer om sommeren, og gjerne i hagen.

Kulturspeilet hadde for to år siden en serie om denne praksisen på svenske slott (se Kulturspeilets artikler). Her sto ikke minst opera i høysetet, men enkelte har også gjort det til levevei å være ‘slottsanger’ eller ‘slottsmusikant’. Det nærmeste vi kommer her hjemme er konsertene i Petter Olsens barokkhage på Ramme Gaard ved Hvitsten (Se Kulturspeilets artikkel).

Men det er i England denne formen har fått virkelig plass og er en stor begivenhet hver sommer. Først og fremst har mange merket seg sommeroperaene ved Glyndebourne som etterhvert har vokst fram til å bli en institusjon av betydelig størrelse. Det spørs om ikke Glyndebourne kunne kvalifisere til å få rang etter The Royal Opera – Covent Garden og Den engelske nasjonaloperaen på Coliseum hvis man etter kunstnerisk nivå skal foreta en grovvurdering på de britiske øyer.

Glyndebourne eier i hvert fall det mest moderne og ekstremt godt fungerende operahuset på de britiske øyer. Det er institusjonen som vokste fra å være en hageopera i små former på 1930-tallet til å bli en fast institusjon med sesong fra mai til ut august hvert år. Mange store framføringer finner sted i Glyndebourne. London Philharmonic Orchestra veksler med Orchestra of the Enlightenment – Opplysningstidens Symfoniorkester – med å fungere som operaorkester. Det er Vladimir Jurowski som nå står som Glyndebournes musikksjef.

Festspillene har besøk av folk som John Tomlinson – som i år sang i en oppsetning av Pelles og Melisande – Andreas Scholl, Kiri Te Kanawa, Bo Skovhus, Anne Sofie von Otter, Monica Groop og Sergei Leiferkus. Også Solveig Kringlebotn og Elizabeth Norberg-Schultz har sunget her.

Det var familien Christie som startet dette operaeventyret på sin gård fordi slottsherren hadde giftet seg med en sopran og ville tilby henne opera i hagen. Så ballet det på seg, Storbritannia fikk på 1930-tallet en stor strøm av musikalske flyktninger som måtte forlate nazistenes Tyskland av politiske grunner og søkte seg til de britiske øyer for å finne et sted i frihet. Det sa seg selv at noen av dem, blant dem Tyskland kanskje fremste musikere, sangere og komponister, fant veien til Glyndebourne. En av dem var den unge Berthold Goldschmidt som allerede hadde vakt sensasjon med operaen om den unge fruen med de yppige puppene, Die gewaltige Hahnrei.

Han og flere sørget for at Glyndebourne i årene før annen verdenskrig fikk en så sterk kunstnerisk standard at en hel verden ble oppmersom på det. Etter krigen bare økte det så mye at for bare noen få år siden ble det bygget et eget operahus i Glyndebourne. Det er kanskje verdens mest funksjonelle operahus. Bygget etter tidens krav har man også tatt stor hensyn til akustikken, som er helt unik. Forklaringen er ganske enkelt at alle veggene innvendig er kledt med treverk. Bygget kanskje Stradivarius sine fioliner i betong?

Pausene blir gjerne tilbrakt til picnic på plenen utenfor. Her er Glyndebourne helt unik. Men stedet holder likevel på sin kles-kode, her slipper man ikke inn uten mørke benklær, slips eller propell. Og damene må aldri finne på å stille i benklær. Sommerlige omgivelser til tross, joggesko og shorts aksepteres ikke.

En annen sommeropera med et storet navn er Garsington som kom i medienes virkelige oppmerksomhet da naboene for noen år siden organiserte en motaksjon mot ‘operaulydene’ fra hagen. Gressklippere og hekketrimmere ble satt på i forsøket på å dempe ‘ulydene’. Men det nyttet ikke. Garsington som andre engelske hageoperaer er mer populære enn noengang før.

Andre har laget operascener med fjøset som utgangspunkt.

Det er ikke i alle hager man finner Wagner. Stort sett er det borggårder som Savonlinna og Oscarsborg som egner seg best for slike lydkrevende oppsetninger. Men enkelte har smakebiter av Wagners Nibelungen-ring som sitt spesiale i hagen. Skal det være litt Götterdämmerung til aftens?