Når soppene synger

The Guardian Unlimited kan i dag fortelle den merkelige historien om sopplaget musikk. Du hørte riktig: musikk laget av sopp.

Det er ikke gammel og muggbelagt musikk vi snakker som. Nei, musikk laget her og nå. Inspirert av sopp, eller rettere, musikk framkalt av sopp slik det høres ut i komponistens indre.

Dette er ikke galskap men en høyst levende realitet. Den tsjekkiske komponisten Vaclav Halek mener at det finnes en direkte forbindelse mellom sopp og musikk. Han har laget over 2000 ‘melodier’ han hevder stammer fra soppverdenen.

Det er ikke fleinsopp eller andre hallusinerende sopp vi snakker om. Vaclav Halek mener at han “hører” soppen synge. “Jeg er mediet”, sier han.

Han oppdaget fenomenet for 25 år siden. På en sopptur hørte han musikk da han så på sopp gjennom et kameras linser. Forbløffet tok han øynene fra objektivet men det samme gjentok seg da han satte øynene til kameraet igjen: “Jeg hørte et orkester: harper, fløyter og til og med et cembalo som spilte en melodi.”

Han har nå gitt ut en bok om dette med bilder og noter til 42 sopp. Han har også brukt sin ‘soppmelodier’ i sin andre symfoni som han har kalt Mycocosmos. Denne symfonien er spilt inn med De tsjekkiske filharmonikerne.

Han påstår at det er ingen forskjell mellom melodiene fra giftsopp og matsopp. Fluesoppen lager ingen truende eller stygg lyd. Han mener alle sopper har et budskap og at for ham kommer dette budskapet i form av musikk.

Fenomenet er ikke nytt. Den amerikanske komponisten John Cage var ivrig soppsamler og faktisk en av USA’s fremste eksperter på fagområdet mycologi. Cage påsto han ikke kunne skille musikk og sopp. “Jeg er sikkert på at soppene lager en lyd når de lar sporene falle,” har han en gang uttalt.

Hvorvidt det er noe i dette utsagnet kan man i dag få verifisert. Det finnes teknologi som gjør at soppsporenes lyd kan bli forsterket, men det er neppe musikk man kan nyte over lengre tid.

Andre assosiasjoner til sopp og musikk gjør seg sterkt gjeldende. De gamle indianerne i Latin-Amerika utviklet et forhold til fleinsopp, og det bør heller ikke være ukjent at denne innflytelsen har satt seg i musikken. Bruk av LSD-sopp var svært inne på 60-tallet og amerikansk vestkystrock (likesom dansk, norsk og svensk rockemusikk) var fylt av merkelige opplevelser.

De gamle vikingene spiste rød fluesopp før de la i land. Derav ble de ville og voldsomme kan sagaen fortelle. Men de fleste som spiser rød fluesopp kan berette om mere direkte plagende opplevelser enn å gå berserk. Enkelte kan nok tenkes å favorisere stanksoppen, hvis det da ikke var for lukta…

Sopp kan skape bilder og fornemmelser. Eksempelvis kantareller som surrer i smør i panna eller assosiasjonen av steinsopp, romersk kraft og eleganse, ikke sant?

Ekstraordinære evner til å ‘høre’ eller ‘se’ ting er ikke noe ukjent fenomen. Tsjekkiske komponister som Smetana, Dvorak og Janacek har latt naturstemninger risle gjennom sin musikk. Hvem har vel ikke hørt Moldau?

Den russiske komponisten Scrjabin så farger gjennom musikk. Han kom så langt at han faktisk omsatte en av sine komposisjoner til et psykedelisk ‘fargeorgel’. Andre komponister kan fortelle om noe tilsvarende. Men det er iøynefallende at ingen forbinder samme farge med et bestemt tonetrinn eller akkord (se Kulturspeilet oppslag om dette). Synestesi er evnen til å se farger i toner. Mange har vært i besittelse av dette, eksempelvis Messiaen som også blandet inn fugler i sin musikk.

Og det gjelder ikke bare tonesettere. Edvard Munch så et kvinnemenneske i fortvilelse og desperasjon den gangen han fra Mosseveien så solnedgangen farvet rød av asken fra vulkanutbruddet på Krakatoa på den andre siden av jordkloden og skapte på det grunnlag det mest kjente bildet i malerkunstens historie nest etter Leonardo da Vincis Mona Lisa. (se Kulturspeilets oppslag om vulkanen sees fra Mosseveien)

Og hvem kjenner vel ikke boktittelen Og bakom synger skogene?