Gisela May

I dag fyller legenden 80 år. Hun kan ikke tenke seg en bedre markering av fødselsdagen enn å opptre på sitt gamle teater, Berliner Ensemble, med et knippe Brecht-sanger.

Hun var det fremste kvinnelige navnet blant DDR-kunstnere og turnerte verden over, blant annet her i Norge. For henne eksisterte ingen mur, hun var overbevist kommunist helt fra barnsben av og har beholdt troen på sine idealer i alle år. Det var hun som uttalte de berømte ordene om at “…man kunne ikke oversette Brecht hvis man ikke samtidig delte hans oppfatning…”

Det var på Brechts gamle teater at hun for alvor markerte seg. Hit kom hun i 1962 etter å ha vært noen år ved Deutsches Theater i Berlin. Her hadde hun blitt hentet inn av Wolfgang Langhoff som også i mange år var hennes lærer i skuespillerkunsten. Men det var først når hun kom til Berliner Ensemble at hun for alvor slo ut håret i det som er blitt hennes andre karriere og som gjorde henne kjent for verden.

Her møtte hun Brechts enke Helene Weigel som lenge var den ledende kvinnelige Brecht-tolkeren. Hun overtok hennes Mutter Courage-rolle, og det ble hennes største suksess på scenen. Den sto på spilleplanen i hele 13 år! I Die Sieben Todsünden der Kleinbürger hevdes det at hun satte selv den aldrende og inntil da uoppnåelige Lotte Lenya helt i skyggen med sin tolkning av Anna I.

Hun ble født i Leipzig og vokste opp i en familie hvor hun fikk sin overbevisning bokstavelig talt inn med morsmelken. Moren var skuespiller og kommunist og faren forfatter og sterkt venstreorientert sosialdemokrat og krigsmotstander. Hun vokste opp med en oppdragelse så fjernt fra datidens nazisme som mulig. Sangene fra Tolvskillingsoperaen ble hennes ungdoms popsanger med plateinnspillinger av Ernst Busch og Lotte Lenya.

Foreldrene sørget for at hun fikk tidlig trening i sang, klaverspill og skuespill. Hun fikk med seg omtrent det som var av høye priser og verv i DDR og ble regimets fremste ambassadør.

Det var komponisten Hans Eisler, som skrev musikken til en rekke Brecht-sanger og var den som sto bak det som en gang var DDRs nasjonalsang, som tok tak i henne i Berlin i 1957. Han ble overbevist om at hun både kunne spille og synge, og at hun hadde store muligheter framfor seg ved å utvikle det siste. En annen Brecht-komponist, Paul Dessau, sa at riktignok sang hun ikke vakkert, men hun sang riktig.

For den høye C var aldri noe for Gisela May. “Det er innholdet det kommer an på,” sa hun en gang, “brystøvelser ligger ikke for meg.” Det er først og fremst selve foredraget hun er blitt kjent for. Fram til DDR’s opphør hadde hun gjort 25 plateutgivelser og 30 TV-produksjoner. Hun medvirket også i film. I en overgangsfase i 1992 satt hun i ledelsen for Berliner Ensemble. Her tok senere Heiner Müller og etter ham Claus Peymann over.

Men hun har ikke glemt sitt gamle teater og opptrer ofte med egne chansons-aftener med et Weill/Brecht-program, noe hun også gjør i kveld.

Du kan få et eksempel på hennes sangkunst ved å gå inn på denne web-siten og høre den kjente Brechtsangen Das Lied von der Moldau. Tyske aviser bringer i dag fyldige artikler om henne.