
Hege Høisæther og Magne Fremmerlid kunne markere sin avskjed fra Den norske opera som solister med et brak. Intet mindre enn Wagners mektige Nibelungen-ring – i sterkt forkortet versjon – sto på programmet.
Opp gjennom tidene er det blitt gjort mange forsøk på å komprimere Wagners mektige verk. Bjørvika-operen framførte også en forkortet orkesterversjon av det i sin åpningssesong.
Wagners verk omfatter fire helaftens operaer og har en samlet spilletid på nærmere 16 timer og må oppføres over flere dager. Det sier seg selv at det er ikke helt enkelt å dra ut deler av dette eposet og få det til å henge sammen som en helhet. Det er heller ikke forsøkt gjort her. Stein Winge er kjent med stoffet fra før, han har eksempelvis satt opp Die Walküre ved operaen i Zürich for noen år siden.
De fire operaene inneholder vanvittig mye storslått musikk. Mest kjent er Valkyrie-rittet men alle operaene er spekket med musikalske høydepunkter. Vi kunne si: omtrent uten sidestykke i musikkhistorien for det er her Wagner får anledning til å utfolde seg på det mest grandiose med drama, musikk og scenografi innvevd som en helhet. Bayreuth-operaen ble bygget nettopp for å gi plass til et verk som dette.
Den Norske Opera & Ballett 3.6.2016 Wagner: Ringen på åtti minutter, regi: Stein Winge, med: Hege Høisæther, Magne Fremmerlid, musikere fra Operaorkestret og Oslo Sinfonietta, dir.: Christian Eggen
Men på scene 2 er det ikke plass til 100 musikere i graven. Derfor må det bli smakebiter, antydninger og kutt. Valkyrierittet antydes eksempelvis gjennom selve grunnriffet.
Nå er det ikke det de scenografiske eller orkestrale sidene som er hovedpunktet ved denne oppsetningen i Bjørvika. Det er snarere for å gi Hege Høisæther og Magne Fremmerlid en verdig avskjed som sangsolister etter å ha vært i operaens tjeneste i en årrekke. Pensjonsalderen for sangsolister er 52. Derfor er det ubønnhørlig slutt i en alder de fleste mener de er i sin fulle blomst arbeidsmessig. Men operafaget er dessverre ikke slik. Det er skrevet altfor få operaer for eksempelvis modne kvinnestemmer.
Unntakene finnes. Kirsten Flagstad oppnådde å slå gjennom for alvor i en alder da hun ikke akkurat var noen ungdom lenger.
Men i denne Stein Winge-versjonen av Wagner – som oppføres i bygget som ligger på plassen oppkalt etter den norske stjernesopranen – blir det ikke få roller på Hege Høisæther. I løpet av åtti minutter skal hun gestalte Fricka (Odins – Wotans – gemalinne), Erda (jordgudinnen), Brünnhilde (heltinnen) og Waltraute (hennes søster), dvs. alt fra dramatisk sopran til dypeste alt. Her ligger det en grandios utfordring, bare Brünnhilde-partiene regnes som kanskje de spenstigste og mest utfordrende av opera-stemmepartier som overhodet finnes.
Hovedvekten på denne oppsetningen var altså at de to sangerne kunne framføre partier fra dette veldige eposet som kunne stå som en verdig avskjed fra operaen som sangsolister. Derfor kan ikke dette bedømmes som en forestilling, snarere som et bilde på hva disse to fremragende sangerne kan yte sammen. Noen episk historie fortelles altså ikke, eller gis bare referanser til. I stedet får vi biter av den. Stor vekt er eksempelvis lagt på avslutningsscenen av Die Walküre hvor Wotan spenner en ild av flammer rundt klippen der hennes yndlingsdatter Brünnhilde er lagt, kanskje for evig tid.
Men et lite glimt av selve grunnhistorien i Wagners mektige verk gis i denne forestillingens siste scene der Waltraute kommer på scenen og forkynner gullets forbannelse: Vokt deg for ringen!
Omfanget av forestillingen er derfor gjort på enklest mulig vis. Men det fungerer. Ros må gies til lyssettingen som skapte nye dimensjoner ved sine ‘kjegler’.
Hege Høisæther og Magne Fremmerlid har gjennom en årrekke gledet oss med mange av sine roller på operascenen. Magne Fremmerlid opplevde vi eksempelvis denne sesongen som ‘væreier’ i Sjostakovitsj’ Lady Macbeth. Hege Høisæther husker vi spesielt godt fra Ligeti-operaen Le grand Macabre for et par sesonger siden. Det har vært mange roller for dem begge gjennom årene.
Denne mini-versjonen av Nibelungen-ringen passet derfor godt til å gi dem den verdige avskjeden de fortjener!