Torkil Damhaug: Døden ved vann, Cappelen-Damm 2009, 446 s.
Torkil Damhaug står bak årets første krimbok. Det er en stor lansering med bok-klubbutgivelser og et nesten uvirkelig til norske forhold stort førsteopplag.
Det er en krimbok som lodder i altfor kjente temaer, misbruk av barn og menneskesinnets psykiske irrganger. Hele historien bygges opp omkring en psykiater som forsker i fortiden og kommer over ubehagelige ting.
Men problemet for undertegnete er at jeg ble ikke grepet av boken. Jeg fant den hverken spennende eller interessant nok til at det berettiget fire hundre sider. Også handlingen virker merkelig og skrudd. Positivt er det likevel at fokus snus hele tiden og fortellingen opptrer fra forskjellige perspektiv. Men også dette virker lite gjennomtenkt, jeg kunne gjerne se det mer konsekvent – og langt videre og spennende.
