Det var en blass og tafatt Don Juan vi møtte på Nationaltheatrets hovedscene. Forestillingen manglet kraft og intensitet. I store deler av den savnet vi innlevelse og engasjement i det som foregikk. Det ble rett og slett stillestående teater og kjedelig.
Dette på tross av enkelte gode skuespillerprestasjoner og ikke minst scenografien som i enkelte øyeblikk utover i forestillingen kunne blinke til med overraskende og interessante momenter.
Premiere Nationaltheatret 24.2.2017 Molière: Don Juan, med: Anders Baasmo Christiansen, Nader Khademi, Per Frisch, Ruby Dagnall, Petronella Barker, Erland Bakker, Endre Hellestveit, Mari Strand Ferstad, Birgitte Larsen, John Emil Jørgensrud, Bente Børsum og Lasse Lindtner, regi: Runar Hodne
Det ligger så mye stoff i Molières stykke. Ikke minst er det aktuelt i dag, flere hundre år etter at det ble skrevet. Og da er det synd at teatret ikke makter å gripe helt fatt i det.
I århundrene etter at Molière skrev dette stykket er skikkelsen Don Juan gått inn i språket i de fleste land. Han er blitt synonym med den som forfører og bedrar damer gjennom snakk og forlokkende vendinger. Ikke minst også når det gjelder demagogien, noe det politiske liv i dag har så klare eksempler på.
Men lite av dette kom fram. I hvert fall ikke tydelig nok til å trollbinde oss og føre oss inn i teatrets magiske verden. Nadar Khademi i Spanarelles skikkelse i sitt stadige budskap om at Don Juan er umoralsk går på sett og vis inn, men det blir stående mye aleine. Det blir en rekke enkeltvise tablåer som ikke greier å vekke interessen. Verst i så måte syntes vi at første del var. Leken foran forteppet ble i lengden stillestående og utmattende.
Vi synes dette er trist for her er det så mye å ta av – ikke minst av aktuelle saker!
Jeg vet ikke om Donald Trump hadde kommende teaterforestilling på Nationaltheatret i tankene da han i sommer for alvor startet med sine vidtflytende formuleringer og usannsynlige påstander. Men det går ganske like trekk mellom Molières sceneskikkelse av 1660 og dagens amerikanske ta-dem-i-skrittet president.
Løgn, overdrivelser og bløff blandes med virkeligheten og ekstrem selvopptatthet og for å unnskylde det når man taes i bløffen oppfinner man et nytt begrep: alternative facts. Molière gikk riktignok ikke fullt så langt.
Men tonen blir altså ikke slått an. Det engasjerer og fenger ikke.
Det eneste bra å si om Nationaltheatret i går var at nå var det endelig mulig å gå noenlunde trygt på fortauet i Stortingsgata uten fare for å få murstein fra bygget i hodet!
