Mozarts tre siste symfonier ber rett og slett om mer. Det føles altfor urettferdig overfor en hel musikkverden at dette musikalske geniet skulle avslutte sitt toneskaperliv med musikk som dette. Jupitersymfonien, den siste symfonien fra 1788, skriker nesten brutalt etter en oppfølger. Den er nyskapende, høyreist og nesten sensasjonell i formen, Men det ble en Beethoven som ti år etter tok opp tråden, hvilket i og for seg ikke skal beklages. Men en sprudlende, frodig og lekende Mozart skulle vi så gjerne ha hatt mere av!
Dette er tanker vi gjør oss når vi hører disse tre symfoniene på den siste ordinære konserten avtroppende musikksjef Karl-Heinz Steffens holder i Bjørvika.
Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 18.6.2017 Mozart: Symfoni nr. 39, Symfoni nr. 40, Symfoni nr. 41 Jupiter, Operaorkesteret, dir.: Karl-Heinz Steffens
Det er ikke annet å si om framføringen at dette var flott, det var herlig! Vi fikk oss en orkesterkveld som varmet atskillig. Allerede ved framføringen av den første symfonien, nr. 39, undret vi oss på om dette flotte tempoet ville holde helt til slutten. Men om det gjorde! Noe av det som fikk denne konserten til å framstå i overordentlig stort høysete var den flotte orkesterklangen særlig i tuttiene, da det tørmet sammen i klangen. Sjelden samkjørte og med god hjelp av operaens akustikk og fantastiske klang.
Dette er noe av det vi spesielt skal takke Steffens for. Han har hevet operaens (og ballettens) orkester til store høyder. Ikke bare sikre på seg selv og det de får til sammen men til et utrolig samspill. Det er noe vi merket allerede fra første stund med hans Mahler-framføring for to år siden. Her setter han kronen på verket med humørskapende og svingende Mozart.
Han ble så altfor kort tid i Bjørvika. Det er noe alle beklager, publikum og orkestermusikere ikke minst. Det er bare å håpe at det han har etterlatt seg vil bli bevart i tiden framover. Hans tid som musikksjef er over, men han vil fortsatt lede orkesteret på noen forestillinger og en turne til høsten.
Til slutt noen ord om Steffens: han har vært et viktig ledd i den bruduljen som har oppstått omkring Bjørvika-operaen i det siste. Han gikk ut med et åpent brev mot den nyansatte operasjefen og dette har ført til at han selv må fratre før planlagt. Vi skal bare kort si at for den jobben han ble ansatt for har han gjort en strålende innsats. Han har ledet Operaorkesteret på ikke minst flotte operaforestillinger som Fidelio den ene dagen og Pelleas og Melisande den andre. Og på konserter som denne.
Ser vi bort fra det åpne brevet er det dette som vil bli stående og som vi husker ham for. Sånn sett: stor takk!
