«Det er ti milliarder trær i dette landet. 10.000.000.000. Det betyr at du og jeg og enhver bestemor og niese har nesten 2000 trær hver. Og de er overalt, ikke bare i skoger, men midt i rundkjøringer i byen, i hager og på holmer og kravlende og krypende langt til fjells – og sannsynligvis rett utenfor vinduet ditt, nesten uansett hvor du er.»
Slik åpner denne boka, en bok om trær og om fortellinger om trær. Det er myter og facts, uhøytidelig og blandet. Det er herlig anrettet. Usedvanlig velskrevet med en leken snert.
Sigri Sandberg: Treboka. Fakta og fortellinger om norske trær, Gyldendal forlag 2017, 268 s.
Vi blir med Steinar Ofsdal for å kutte seljefløyte og tar en tur til stua til Hans Børli og sitter på trammen hans. Vi er med på skoghogst, tømmerfløting og treplanting i byen. Til sist felles julegrana til London og Trafalgar Square.
Helt i starten: den søte hemmeligheten som bare altfor få har fått – eller vil få – oppleve, forsommerens søte smak av skog og gran ved en liten lys knopp, en grandusk så full av søte stoffer at du ikke undres over at i England var det stor seriøs diskusjon om helt å forby plukking av granknopper bare for få år siden.
Joda, granknopper er en av naturens hemmeligheter for å si det slik. Men det er mye mer: rognebær-vin eksempelvis.
Sigri Sandberg tar oss med på en eventyrlig reise i byer, til skogs, til fjells og på landet og innbyr til et møte med våre trær. Eventyrlig. Spennende. Betagende. Og morsomt.
En herlig bok!
