En ny bohem – en ny tid

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 21.1.2012 Puccini: La Bohème, Daniel Johansson, Mariann Fjeld Olsen, Yngve André Søberg, Nina Gravrok, Petri Lindroos, David Pershall, Brenden Gunnell, Musikalsk ledelse: Eivind Gullberg Jensen, Regi: Stefan Herheim

Det er ingen liten begivenhet når operaen har ny premiere på La Bohème. Den gamle versjonen hadde premiere i 1963 og ble spilt helt fram til operaen flyttet fra Folketeaterpassasjen og Youngstorget og ned til Bjørvika.

Det stilles derfor store forventninger til den nye utgaven og denne helga var sånn sett historisk i vår operahistorie. Om den nye versjonen får femti år på seg, er uvisst å si. Men at det er en historisk premiere for vår nasjonalopera er det ikke tvil om. Derfor hadde man hentet inn selveste gromgutten i den internasjonale opera-verdenen for tiden, Ammerudgutten Stefan Herheim, til å ivareta tilretteleggingen. 

Dette er den tredje forestillingen han setter opp i nasjonens nye storstue i Bjørvika. Men de som fryktet at han i beste tysk regi-teater tradisjon hadde maltraktert Puccinis opera med nye påfunn helt inn til det ugjenkjennelige, kan trygt beroliges. Oppsetningen hviler trygt og godt på en nesten tradisjonell innpakning. Faktisk ‘så’ vi kjente trekk fra den forrige  La Bohème-oppsetningen, som vi ser i nesten enhver oppsetning av denne operaen rundt om i verden. Her var det store loftsvinduet i bohem-rommet skuende ned på hustakene i Paris og Momus-vertshusets fasade hadde vi sett før.

Det måtte være som å komme hjem for Stefan Herheim. Han ‘vokste’ faktisk opp på operaen på Youngstorget. Hans far spilte i Operaorkesteret og han var ofte med på jobb. Da så han oppsetningene ‘bakfra’, fra kulissemagasinet hvor han også lekte seg med treklosser og annet han fant og brukte fantasien til hjelp til tenkte scenefigurer, handlinger og plott.

Men denne oppsetningen er likevel klart forskjellig fra tradisjonelle oppsetninger av Puccinis mest spilte opera. Vi blir tatt med inn i den nye tid. Miljøet gjøres mer kjent og mer opp til hva vi opplever i dag. Operaen åpner i et akuttmedisink rom på et sykehus. En snauskallet – kreftrammet? – pasient ligger i senga med apparater koblet til seg. Hjertedunk er det eneste vi hører. Leger og pleiere fyker omkring. Det viser seg å være bohemene men smidig og uten brist i illusjonen føres vi over i bohem-rommet med det store vinduet.

Så går det videre i den velkjente handlingen. Kjærligheten mellom den unge poeten og den tuberkuløse sydamen oppstår, forviklinger skjer og den endelige forsoningen finner sted ved den unge jentas dødsleie. Her er vi kommet tilbake til åpningsscenen i sykehuset og bohemene har igjen på seg grønne og hvite frakker med personskilt. Sykdom og død gjøres altså til et gjennomgangstema i Herheims oppsetning, i kontrast til bohemenes livsglade og tilsynelatende problemfrie verden.

En annen vri er at Stefan Herheim utstyrer den opprinnelige husverten med en slags dødens kostyme, hvitsminket, og han går igjen i pantomime og illuderer den døden vi vet skal komme. Stundom er han utstyrt med ‘dødens fiolin’.

Sceneskiftene glir elegant. Særlig i annen- og tredjeakten opplever vi hvordan vi føres fra den ene scenen til den andre, nesten umerkelig.

Heller ingen gimmick med kostymer fra lageret eller for den saks historiske og persolige referanser til tiden i kulissemagasinet. Tvert om, dette er en ‘ren’ og nesten for konservativ å regne – til Stefan Herheim å være – utgave av La Bohème.

Vi var til stede på annenpremieren med det andre laget som synger i forestillingen. Vi kan ikke annet å si at var en stor opplevelse å møte dem. Bjørvika-operaens nytilsatte stjerneskudd Daniel Johansson gjør en praktfull Rodolpho og Mariann Fjeld Olsen som Mimi markerte seg også sterkt. Vi har mye stort å vente fra disse to i årene framover. Men vi må også berømme Yngve A. Søberg som maleren Marcello. I orkestergraven styrte Eivind Gullberg Jensen som om han ikke har gjort annet enn å dirigere Puccini i sin tid.

En ny flott La Bohème har sett dagens lys ved vår hjemlige opera. Den må bare oppleves. Og du har til og med anledning til å se den direkteoverført på kino land og strand rundt i begynnelsen av februar om en Oslo-tur kan bli for lang og kald.