Den Norske Opera 28.11.11.2005 Puccini: La bohéme, Rodolfo: John Matz, Mimi: Olga Mykytenko, Marcello: Ole Jørgen Kristiansen, Musetta: Itziar Martinez Galdos, Colline: Carsten Stabell, Schaunard: Johannes Weisser, Benoit: Svein Erik Sagbråten m.fl., Den Norske Operas kor, Den Norske Operas orkester dirigent Olaf Henzold, regi: Wilhelm Sandven
Like sikkert som årstidene innfinner La bohéme seg på operaens spilleplan. Denne gang vil oppsetningen holde koken helt til over jul. Denne produksjonen har stått på operaens repertoir siden 1963 (!), men selv om dekorasjonen sikkert er blitt fornyet en del ganger i løpet av de førti årene som er gått, virker ikke stykket slitent. Det er fremdeles saft og krutt i beretningen om bohemlivet i Paris.
Det skylde sopplagt to faktorer. Utenlandske besøkere – her var det to – tar med seg sine erfaringer fra andre oppsetninger av stykket de har hatt vært med i, og som regel vil dette berike et stykke som dette. Den andre helt opplagte faktoren er at Den Norske Opera de siste ti årene, eller rundt der, har skaffet seg et lag med bohemer hvis kjerne så å si har vært inntakt.
Dette så vi i går. Bohemenes glade gjøgleri og spill var noe av det som holdt liv i forestillingen og skaffet den farge og humør. Av den opprinnelige kjernen var Ole Jørgen Kristiansen og Carsten Stabell med i går. Mer skulle ikke til for å kaste liv over forestillingen. At Johannes Weisser nå blir en del av gjengen er en klart styrke.
Men de var ikke alene. Først og fremst var det OIga Mykytenko som skinte i rollen som Mimi. Den ukrainske sangerinnen var vinner av Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i 2003. Hun har stemmekraft så det virkelig rekker, men kunne savne litt varme og innlevelse i selve spillet. I kjærlighetsduetten i første akt fikk vi hennes stemme til fulle demonstrert.
Den unge amerikaneren John Matz falt uten besvær inn i kvartetten av bohemer. Også han tilførte sitt til de store høydene med OIga Mykytenko i førsteakten. Forøvrig var alt på plass slik det skulle, bohemene er nevnt og Itziar Martinez Galdos gjorde som før en aldeles utmerket Musetta.
Det må tilføyes at Olaf Henzold inspirerte orkesteret til sprut og energi og viste seg fra sin aller beste side.
