
Årets dirigentkabal er i gang med å bli lagt. Dirigentenes kontrakter på fire eller fem år er i ferd med å utløpe og nye jakmarker søkes. Spesielt er interessen stor for de mest kjente navnene.
Rykteflommen er allerede stor. Det blir som med trenerne for topplagene i fotball, man er ute etter dem som kan gi laget gunst og posisjon, samt styre det med fast hånd – helst vinne kamper – så vinker sponsorene og publikumsinntekter i det fjerne. Lønningene er også deretter.
De mest navngjetne av dirigentene har gjerne to orkestre å holde hånd om. Ordningen er ikke bare av økonomiske grunner, slik vekseldrift kan skape viktige impulser og ideer for alle parter. Dette fikk vi et eksempel på her i Oslo da Mariss Jansons også overtok Pittsburgh Symphony Orchestra.

Daniel Barenboim har i åresvis hatt styringen med ærverdige Staatsoper unter den Linden i Berlin. Han har vært med helt fra DDR-tiden og kan ikke fullrose dette huset og ensembletanken godt nok. I mange år utgjorde musikere og solister fra statsoperaen hovedkjernen i det årlige Bayreuth-festspillene, ikke minst da Barenboim dirigerte og Harry Kupfer hadde regisansvaret.
Ved siden av statsoperaen i Berlin er han ofte å se på podiet med Berlin-filharmonien og han leder statsoperaens husorkester Staatskapelle som er et av de eldste orkestrene i verden. Med dette orkesteret drar han verden rundt og opprettholder sine klaverferdigheter med å spille Beethovens klaverkonserter. Til og med denne sesongen har han vært sjefsdirigent for Chicagosymfonikerne, et av de fem store orkestrene i USA. Han leder også et palestinsk-israelsk orkester av ungdom, Diwan.

Nå som han tilsynelatende får mye “fritid” – hvilken toppdirigent har egentlig “fri”? – er det ikke til å unngå at ryktene går. Sporene peker sørover, mot Italia og La Scala-operaen i Milano. Der ble Riccardo Chailly rett og slett sparket ut sist sesong og behovet for en ny musikkautoritet er stort.
Barenboim skal alt være engasjert i en rekke produksjoner der neste sesong. Og det kan igjen føre til at han ta over ansvaret for Italias fremste operahus. Som han nå har i Berlin. Etter omorganisasingen av de tre operaene i Berlin for noen år siden framstår statsoperaen som den udiskutabelt ledende og mest prestisjefylte.