Festspilldirektøren var nødt til å gi seg. I dag ble det klart at festpilldirektør Bergljót Jónsdóttir sa opp sin stilling. Hun ga seg etter at det lang tid har stått strid om hennes lederstil.
Det begynte i sin tid med anonyme angrep i Bergensavisene. Medarbeidere i Festspillene følte at deres arbeidssituasjon ikke var som den skulle. Mange gikk sykmeldte. Etterhvert fikk kritikken mer konkrete former, og det ble vist til at hun hadde en ekstremt kontrollerende og detaljert arbeidsstil.
Samtidig var enkelte pressehaier også ute med “avsløringer” av hennes boforhold og angivelige høye gasje.
Styret ba om en rapport fra en utenforstående konsulent som skulle gjennomgå arbeidsmiljøet ved festspillene. Rapporten forelå i dag. Den konkluderer med at det: “etter en helhetsvurdering ikke er tilstrekkelig grunnlag for å anbefale en utviklingsprosess der Jónsdóttir fortsetter som festspilldirektør.”
Styret takker Bergljót Jónsdóttir for den innsats hun har gjort siden 1995 som festspilldirektør. Hun sier selv “Det er et krevende arbeid å kontinuerlig utvikle en kulturinstitusjon som Festspillene. Det krever kreativitet, fleksibilitet og stor innsats, på alle nivå.” Men hun mener at hun fremdeles ville ha mye å gi Festspillene. Det ble imidlertid umulig fo henne å fortsette slik situasjonen ble, “med utgangspunkt i at et flertall av de ansatte, også blant mine nærmeste medarbeidere, nå klart har gitt uttrykk for at de vanskelig vil kunne samarbeide med meg i framtiden, blir det umulig for meg å fortsette mitt arbeid.”
Det har alltid stått stor strid om henne. Det toppet seg det året da hun ikke ville ha Bergens-sangen avsunget under åpningshøytidelighetene. Dette førte til en nærmest revolusjon blant fisefine bergensere.
Det skal imidlertid ikke underslåes at hun hadde store vyer og visjoner og hun fikk hvert år lagt fram et program som, arbeidsstil eller ikke, førte Festspillene videre. Uansett er dette et tap for Festspillene og Bergen.
Kulturspeilet har tidligere brakt en kommentar til denne striden.