Wergeland: De siste kloke på Terranova
Med: Rut Tellefsen, Baard Owe, Morten Røhrt, Naeem Azam, Ove Christian Owe, Urmila B. Domaas, Pia Tellefsen, Naziha Searle Lien, Rune Reksten, Thomas Magnus
Regi: Bentein Baardson
Komponist: Håkon Berge
Produsent: Akershus Teater – Nina Langfeldt
Det er i år 200 hundre år siden Wergeland ble født, dette skal feires utover hele året og over det ganske land. Jubileet er allerede markert med flere bokutgivelser og på hans fødselsdag 17. juni var det gratis arrangementer over hele landet med størst trøkk i hovedstaden. For å styre arrangementet er det opprettet en organisasjon, Wergeland 2008, som har som hovedoppgave å øke folks interesse for og kunnskap om Wergeland. Som en del av feiringen har Akershus teater produsert De siste kloke på Terranova for Wergeland 2008. Stykket skal turnere Akershus og resten av landet fra begynnelsen av september og utover høsten. Premieren er lagt til Akershus festning den 28. juni. Wergeland skrev sine satiriske farser under pseudonymet Siful Sufadda. De siste kloke på Terranova er blant disse og ble utgitt i 1835. Stykket var futuristisk og ble aldri fremført i hans egen samtid, det har dessverre fornyet aktualitet i vår tid.
Handlingen er lagt til Terranova i en fjern fremtid, øya er rammet av hungersnød og skyhøye kornpriser. Det som har fremprovsert krisen er en sleip advokat og en grisk kornpuger med monopol på kornet og åkerene. De holder kornlagrene tette så prisene stiger og vanlige folk ikke har råd til mat. Når vi kommer inn i historien har alle gitt opp og dratt. Øya er forlatt bortsett fra pugerens tre fettere, en liten famile på fire og rimsmeden. Familiefaren appelerer til kornpugeren og ber om litt korn på krita, pugeren sier at det er umulig, kornet selges bare i store partier. Kornpugeren får et illebefinnde, men selv i nøden er det ingen tegn til oppmykning. Familiefaren tilbyr å hjelpe mot litt korn, men svaret er fortsatt nei. Så kommer kornpugerens fettere inn i tur og orden, alle vil hjelpe, men bare mot å bli enearvinger. De går dermed avgårde uten å hjelpe, for å få advokat Zobolam til å utforme et testament. Zobolam, som allerede har sikret seg 1/3 av arven, øyner en sjanse til å karre til seg mer. Han sender de tre fetterene ut for å skaffe vitner til testamentene sine. Imens returnerer den lille familien til kornpugeren, faren hjelper ham til slutt uten å få noe for det. Zobolam handler frem og tilbake helt til han står alene igjen med alt kornet, han skjønner for sent at han samtidig har forvandlet Terranova om til et helvete.
Morten Røhrt loser oss gjennom farsen som fortelleren. Advokat Zombolan spilles av Baard Owe som virkelig får frem advokatens slu og snikete karakter. Her mangler det ikke på sleske glis og tørrvittige replikker. Kornpugeren, spilt av Pia Tellefsen har en stor, men kort rolle. Rut Tellefsen spiller bydikteren. De tre sistnevnte er de siste kloke på Terranova, og de er bærerne av de mest underfundige replikkene. Mange ganger morsomme, andre ganger med tydelige stikk eller budskap.
De tre fetterene blir spilt av Rune Reksten, Ove Christian Owe og Thomas Magnus. Fetter 1 er beregnende og grådig, Fetter 2 er dum og grådig, mens Fetter 3 er lettlivet og grådig. De er alle festlige karakterer, men det er spesielt Thomas Magnus som får latteren til å løsne. Han er slepende nonchalant som bare en rikmannsarving kan være. De tre er de siste narrene på Terranova.
Naeem Azam, Naziha Searle Lien og Urmila Berg-Domaas spiller henholdsvis far, mor og datter i den lille familien. Familien har i utgangspunktet også et spedbarn, men barnet dør av sult. Den lille familen er kledd i plettfritt hvitt, de står for det rene, uskyldige og oppriktige. De får ikke dekket sine basale behov, men de har allikevel fremdeles sin verdighet og moral. De velger døden fremfor Zobolams skitne spill.
Akershus Teater har fått lov til å sette opp scenen på Akeshusfesting i Olav Vs hall. Her er det høyt under taket, men en koselig og intim stemning. Det har en viss historisk verdi å sette opp stykket noen trappetrinn opp og litt bort i gangen for der Wergeland hadde kontor i sin tid som riksarkivar, men den begrensede plassen har sine ulemper. Lyden bærer ikke så godt og det virker som skuespillerne er vant til mer armslag. Scenebildet er enkelt, men sort-hvitt illustrasjoner av Siri Dokken projektert på bakteppet utvider scenerommet.
Det er god stemning i salen, men det er mer humremorsomt enn lattermorsomt. En del av replikkene til De siste kloke er for meningsmettede i forhold til tempoet de blir avlevert i. Det gjør at jeg må sitte og konsentrere meg i stedet for å gi meg hen og er med på å ødelegge noe av opplevelsen for meg.
Wergeland hadde personlig et anstrengt forhold til advokater, mye fordi han stadig ble saksøkt selv. Advokat Zobolam fremstår i et særdeles dårlig lys. Han forekommer i flere av Wergelands stykker og er en fiktiv person, men navnet henspiller på advokaten Jens Obel Praëm. Det er interessant hvordan Wergeland har fått et personlig utspill mot en samtidig til å fenge nesten 200 år etterpå. Stykket er og med stigende matvarepriser og hungersnød i verden som følge av produksjon av biodiesel er det ikke vanskelig å se stykkets aktualitet i dag.
De siste kloke på Terranova er skrevet som en satirisk komedie, jeg synes det har blitt litt for lite humor og litt for mye innlevelse i forhold til genren. Bentein Baardsons ry tatt i betraktning synes jeg det er litt skuffende at lokalet virker mer som en hemsko enn en styrke. Det er riktig nok forståelig tatt i betrakting av at dette er et stykke om skal på turne, og alt i alt var det en fornøyelig aften på Akershus festning.
